Forbrukslån - MONEYBANKER
Oversikt over økonomiske termer - en overskuelig hjelperessurs

  • Aktiva

    Aktiva er et økonomisk begrep som du kan komme over når det er snakk om lån. Enkelt sagt er det eiendeler. Aktiva er det motsatte av passiva (egenkapital og gjeld), se emnene passiva og gjeld. Når de snakker om aktiva og passiva er det som regel i forbindelse med bedriftenes økonomiske balanse.

  • Aldersgrense

    Aldersgrense er et av kravene som stilles ved lån og kredittkort. Nedre aldersgrense er regulert av finansavtaleloven og er satt til 18 år, men banker, lånetilbydere og kredittkort tilbydere kan selv velge andre aldersgrenser og det er vanlig å se aldersgrenser fra 20 til 25 år. Les mer om de forskjellige kravene under emnet krav.

  • American Express

    American Express er et kredittkort og er ofte forkortet til AmEx (men vær oppmerksom på at forkortelsen AMEX også brukes om den Amerikanske børsen, "American Stock Exchange"). American Express er et Amerikansk finansselskap som ble startet i 1850 og er basert i New York. Mest kjente produktene er kredittkort og reisesjekker. American Express er blandt de fire største i norge, og det er DNB er de som utsteder American Express kort i norge. American Express et velkjent betalingkort og kredittkort. Se også emnet kredittkort.

    Linker:

  • Angrefrist

    Dersom du bruker angreretten (se angrerett) har du i følge regelverket 14 dager på deg til å gi beskjed til virksomheten.

    Normalt må beskjeden sendes til virksomheten innen 14 dager og den bør være skriftelig. Ofte følger det med et skjema som du kan fylle ut og sende inn. Det kan også være mulig for deg å sende inn dette elektronisk via nettbanken eller e-post, en forhør deg med virksomheten om dette.

  • Angrerett

    Norge har et lovverk som gir forbrukerene gode rettigheter. Du har angrerett på varer og tjenester som er regulert av lovene, og god angrerett ved kjøp via nettbasert butikk eller tjenestetilbyder. Angreretten er tidsbegrenset og du kan se emnet angrefrist for tilleggsinformajon. For eksempel, selv om du har skrevet under på gjeldsbrevet kan du angre deg ved å gi beskjed til lånetilbyderen (ofte følger det med et ferdig skjema som du kan bruke). Du kan også gå til http://www.forbrukerradet.no/forside/angrer-du-pa-et-kjop/ for mer informasjon om angrerett. På denne nettsiden vil du også se hva du ikke kan angre på.

  • Annuitetslån

    Annuitetslån er en av de to lånemodellene som brukes. Med et annuitetslån betaler du like mye ved hvert avdrag. Når du starter nedbetalingen er rentene høye og avdragene små, mens på slutten er det omvendt mens terminbeløpet er det samme ved hver betaling.

  • Autogiro

    Autogiro er en tidligere tjeneste som ble avsluttet i 2000. Den er var lik avtalegiro men ble erstattet av avtalegiro for gi forbrukeren/betaleren mulighet til å stoppe en avtalegiro. Se også emnene avtalegiro og giro.

  • Avbestilling

    Med de aller fleste kredittkort får du tilleggstjenester/fordeler som reiseforsikring og avbestillingsforsikring. En avbestillingsforsikring vil gi det deler av utgiftene du har hatt i forbindelse med bestilling av reisen din. Les mer om dette under emnene kredittkort og fordeler.

  • Avdrag

    Et terminbeløp består av flere deler. Avdrag er en del av terminbeløpet og er den som sørger for at gjelden blir mindre. Hvor mye man betaler i avdragsdelen varierer kommer ann på hvor raskt man vil tilbakebetale lånet og type av lån. For å se sammenhengen se emnet termingebyr.

  • Avdragsbeløp

    Avdragsbeløpet refererer til selve beløpet som utgjøre avdraget og det er også markert i nedbetalingsplanen. Se emnene avdrag og nedbetalingsplan.

  • Avdragsfrihet

    Når lånetilbyderen gir deg avdragsfrihet, betyr det at du slipper å betale avdrag. Du betaler da bare rentene på lånet, men selve gjelden reduserer seg ikke. Med andre ord betyr det at ditt lån ikke øker siden du betaler rentene, men du vil da forlenge nedbetalingen av lånet. Lengden lånetilbyderen tillater avdragsfrihet varierer mellom tilbyderene.

    MERK: Dersom du inngår avdragsfrihet med lånetilbyderen, kan det ofte føre til en endring i lånet og en ny nedbetalingsplan og et nytt gjeldsbrev som må undertegnes. Ved slike endringer tar ofte lånetilbyderen et ekstra gebyr eller et nytt etableringsgebyr (se også emnet gebyr) som ofte kommer oppå lånet, eller blir lagt til den første betalingen.

  • Avtalegiro

    Avtalegiro er en elektronisk giro som forenkler jobben med å betale regningene. Avtalegiro er en tjeneste som banker og finansinstitusjoner tilbyr som gjør at faste regninger blir trukket direkte fra kontoen på forfallsdatoen. Gode kandidater for avtalegiroer er kommunale avgifter, husleie, forsikring, abonnement og mange flere. Selgeren er nødt til å inngå en avtale med sin bank for å kunne tilby avtalegiro, og kunden kan godkjenne avtalegiroer direkte i sin nettbank. En fordel avtalegiro gir forbrukeren/kunden er å kunne gripe inn og stoppe betalinger dersom de er uenige i avtalegiroen. Se også emnet giro.

  • Årsgebyr

    Årsgebyr og årspris er i utgangspunktet det samme. Det er en sum som man vanligvis betaler en gang i året og forteller hva det koster for varen eller tjenesten i løpet av et helt år. Det er vanlig at du har et årsgebyr på eksempelvis bankkortet ditt og blir trukket denne summen en gang i året for å ha bankkortet.

  • Bank

    En bank er en finansiell institusjon som utøver finansielle transaksjoner, for mer se emnet finans. En bank driver i flere finansielle områder, men de mest kjente er nok:

    • innskudd (tar i mot kunders penger og "oppbevarer dem", se emnet innskudd)
    • kreditt (låner ut penger i form av lån eller kreditt, se emenen lån, kreditt og kredittkort)
    • betalingsformidling (se emnet betalingsformidling)
    • formidling av verdipapirer

    Det er tradisjonelt tre typer banker: sparebanker (selveid), forretningsbanker (eid av aksjonærer) og statsbanker. Bank virksomheten er meget sterkt regulert av lovverket og det er flere lover:

    • Sparebankloven
    • Forretningsbankloven
    • Samt andre lover, da spesielt finansavtaleloven.
  • BankAxept

    BankAxept er et norsk system for betaling med debetkort. For å si det enklere så blir pengene trukket fra kontoen når du betaler. BankAxept tillater deg også å ta ut penger i minibanker og butikker. Når du bruker bankkortet i butikken og taster inn koden din, skjekker systemet om det er dekning på kontoen. Dersom du har dekkning blir pengene trukket fra kontoen din og overført til butikken, eller hvis du tar ut penger i minibanken, blir pengene overført til banken som eier minibanken og minibanken gir deg pengene.

    BankAxept er et resultat av sammenslåingen av forskjellige norske banksystemene under BankAxept AS i 1991. I dag forvaltes merkevaren BankAxept av Finans Norge.

  • BankID

    BankID er en elektronisk legitimasjon som er utviklet av banknæringen og driftes av Nets (Nets er et dansk-norsk IT-konsern som er blant Nord-Europas største tilbydere av løsninger for betalingskort og elektroniske betalingsløsninger).

    BankID brukes til identifisering og til å verifisere at du er den riktige personen. BankID brukes også til å signere dokumenter elektronisk. Med elektronisk signering slipper du å vente på at dokumentene blir sendt i posten, for så å signere dem og du må sende dem tilbake. Med elektronisk signering sparer man seg flere dager med postgang.

    BankID er også tilgjengelig for mobiltelefoner, og tilbys av de aller fleste mobil operatører. Sjekk din mobiloperatørs internettside eller ta kontakt med dem.

  • Bankkort

    Bankkort er en generell beskrivelse av et plast kort som brukes til identifikasjon og elektronisk betalingsformiddling. Det er to hovedtyper bankkort, debetkort og kredittkort, men flere bankkort har begge funksjonene. Alle bankkort har i dag minimum BankAxept, men du vil også se kort som eksempelvis har Visa. Bankkortet med Visa er i utgangspunktet et debetkort, mens du bruker Visa-delen dersom du handler på internett, eller dersom butikken ikke har kontakt med systemet. Du vil også finne flere typer kort som American Express, Diners Club og MasterCard.

    Bankkortet har også elektronisk informasjon via magnetstripe og databrikke. Bankkortene oppdaterer og utvikler seg i hennhold til ny teknologi og andre elektroniske komponenter. Teknologi som allerede er å finne på kortene eller som du kan komme til å finne på kortene i fremtiden, er RFID, NFC og med tiden også små skjermer og datamaskiner som eksempelvis kan huske saldoen din, så du slipper å bruke andre hjelpemiddler for å finne ut hvor mye penger du har igjen.

    Opprinnelig var bankkortet et rent, standardisert identitetsbevis utstedt av norske banker som var ment som identifiasjon ved utskrivelse av skjekker. Bankkortet utviklet seg videre med magnetstripe, og i 1977 kom de første minibankene som gjorde det mulig å ta ut penger. I 1991 ble de forskjellige banksystemene samlet inn in en felles elektronisk betalingsløsning under selskapet BankAxept.

    Ved vanlig bruk av bankkortet benytter du en PIN/PIN-kode for å verifisere kjøpet, men når du handler på internett bekrefter du med å skrive inn opplysningene som er på kortet. Dette er informasjon som kortnummer, utlåpsdato, navn på kortholder og kortverifiseringskode.

  • Banklån

    Du kan få lån med flere lånetilbydere, men banklån refererer til lån som du får med en bank. Se emnet lån for mer informasjon.

  • Båtlån

    Båtlån er et låneprodukt som noen banker og lånetilbydere tilbyr. Båtlån er vanligvis et lån som tar pant i båten, og får å ta pant i båten er båten også nødt til å være registrert i et register. Hvis båten er under sju meter skal den være registrert i småbåtregisteret (www.redningsselskapet.no/sbr), båter som er sju meter eller lengre må være registrert i Vkipsregisteret (www.sjofartsdir.no).

    Dette låneproduktet ligger gjerne litt høyere i pris en på billån og nominell rente starter på ca. 5% og går oppover.

  • Bedrift

    En bedrift er en økonomisk virksomhet som tjener penger på varer og/eller tjenester. Se også emne virksomhet.

  • Betalingsanmerkning

    At man har en betalingsanmerkning betyr at en person eller et firma har en eller flere fordringer på seg som er registrert i et kredittopplysningsregister. En utestående fordring vil si at en person eller et firma har utestående betalinger av forskjellige årsaker som for eksempel inkassosak, forliksdom, utlegg, lønnstrekk eller er konkurs.

    Betalingsanmerkniger påvirker kreditt evnen, og muligheten for å få seg lån, kreditt eller abonnementer hos ulike bedrifter.

    Enhver som får en betalingsanmerkning mot seg har muligheten for å bestride et krav om betalingsanmerkning. Personen eller firmaet får et brev med minimum 14 dagers frist til å sende inn en protest. Denne fristen starter fra når kredittopplysningsbyrået har mottatt betalingsanmerkningen for registrering. Byrået har ikke lov til å gjøre anmerkningen tilgjengelig før datoen for fristen er utløpt eller før klagen er ferdigbehandlet.

    Når kravet er betalt inn skal betalingsanmerkninge slettes med det samme. Dersom man ikke gjør opp for seg blir betalingsanmerkningen stående i fire år til foreldelsesfristen har utløpt.

  • Betalingsevne

    Betalingsevne også kjent som likviditet, og forteller banker eller lånetilbydere hvor stor sansynligheten er for at en person eller et firma vil kunne gjøre opp for seg. For privat personer gjelder dette hovedsaklig når de tar opp lån. I bedriftsverdenen er det mulig at et firma sjekker et annet firmas betalingsevne for å sikre seg at de kan betale varene/tjenestene som de kjøper, men mest brukt av firma som handler med andre firma og det er snakk om høye verdier på kjøpet.

    Ting som kan påvirke vurderingen av betalingsevne: betalingsanmerkning, gjeld, alder, sivilstatus, barn, skift av bosted (stadig flytting kan indikere ustabil tilgang på arbeid), eiendeler som bolig og bil, jobb, stilling og utdannelse og rådighet. MERK: Noen av punktene vil bare gjelde for privat personer mens andre punkt gjelder også for bedrifter.

  • Betalingsformidling

    Betalingsmiddel er enkelt sagt den prosessen eller jobben som skal til får å overføre penger fra en person eller firma til en annen person eller firma. Det finnes forskjellige betalingsformidlings metoder: kontanter, elektronisk, giro og sjekk (sjekk blir i mindre brukt i norge nå, men du kan fremdeles se at bruken av sjekk fortsatt er vanlig i andre land).

    Elektronisk betalingsformidling har også noen egenarter. Den tradisjonelle er det som bankene utfører mellom kontoer. Når du betaler fakturaen din i banken eller på nettbanken, utfører banken en elektronisk overføring fra din konto til mottakerens konto, men en ny betalingsformidling som er på vei inn er å betale med mobiltelefonen. Betaling via mobiltelefonen fører til at du via forskjellige funksjonaliteter som er innebygd i telefonen, kan betale varene i butikken, eller bestille og betale filmbiletten på mobilen. Summen du betalte med mobilen blir lagt til mobiltelefon regningen.

  • Billån

    Billån er et låneprodukt som banker og lånetilbydere tilbyr. Billån tar som regel pant i bilen, men det er lånetilbydere som tillater billån uten sikkerhet. Låneproduktet har ofte en meget gunstig rente. Lånetilbyderen varierer i hva de tilbyr:

    • Med og uten sikkerhet i bilen
    • Noen tilbyr 0 kroner i etableringebyr
    • Noen tilbyr 0 kroner i termingebyr
    • Forskjellig nedbetalingstid, mest vanlig er fem år, men du kan få 15 års nedbetalingstid
    • Nominell rente ca. 3% og oppover
  • Blankett

    Blankett er et uttrykk som brukes om skjemaer som har ferdig utfylt tekst og blanke felter for utfylling av informasjon. Den ferdigutfylte teksten er ofte beskrivelse av feltene som skal utfylles og annen informasjon som regler, krav, lovdata og eventuelt annen informasjon som institusjonen som laget blanketten trenger å informere om.

  • Bokføring

    Bokføring er et uttrykk som beskriver registreringen av økonomiske transaksjoner til en konto eller transaksjoner i et regnskap.

  • Boliglån

    Boliglån er et låneprodukt som noen banker og lånetilbydere tilbyr. Boliglån er beregnet for å skaffe deg din egen leilighet eller hus. Blir også ofte kalt for huslån. Dette låneproduktet har meget gunstige rente.

    Det finnes forskjellige boliglånprodukter. Et populært produkt er boliglån for unge som er for de mellom 18 og 33 år. Lånetilbyderen har ofte lavere krav til egenkapital og lånetakeren slipper å stille med så stor egenkapital og i enkelte tilfeller slipper lånetakeren å stille med egenkapital.

    Ellers vil man se at boliglån har som regel høyere egenkapital og er tiltenkt de som er eldre en grensen for boliglån for unge.

    Kort liste over viktige moment ved boliglån:

    • Nominell rente som starter fra ca. 2% og oppover
    • Egenkapitalen er normalt mellom 75% og 80% av boligens verdi
    • Boliglån stiller vanligvis krav til sikkerhet som pant i boligen og kausjonist
    • Nedbetalingstiden er normalt fra 20 til 30 år
  • Bonus

    Bonus er et uttrykk som har mange betydninger, men er vanligvis ment som en gevinst, et utbytte eller godtgjørelse. Bonus er ofte brukt i forbindelse med kredittkort og du kan oppleve at det blir brukt synonymt med rabatter og poeng. Bruken av bonus kan ofte være diffus, så sjekk med hver enkelt tilbyder om hva de mener når de bruker uttrykket bonus.

  • Brevgiro

    Brevgiro er en løsning for å overføre eller betale regningene ved å sende dem via normal post. Giroene blir så behandlet og pengene trukket fra kontoen som er påført giroene. Brevgiro er fremdeles i bruk per i dag, men det er færre og færre som bruker brevgiro. Se også emnet giro.

  • Cashback

    Cashback er en tilleggstjeneste eller fordel som er knyttet til et kredittkort. I sin originale form er cashback penger som kommer deg til gode. Opprinnelige er de oppsparte pengene noe som blir trukket fra din månedlige regning. Men noe kortselskaper har redefinert dette til poenger eller points, som du kan bruke senere ved andre transaksjoner.

    Hvert å merke seg at du får ikke cashback hvis du bruker kortet til å ta ut penger.

    Det er også forskjelige versjoner av cashback kort:

    • Fast cashback. Disse kortene gir en fast prosentvis cashback på varer og tjenester som du handler for. Fordel er at du kan brukes på varer og tjenester og man sparer opp cashback, men det gir lavere prosenter en med kredittkort som har spesifiserte kategorier.
    • Spesifiserte kategorier. Dette er kort som har spesifisert seg på en eller flere katregorier, slik som bensin, reiser, dagligvarer eller klær og sko. Disse kortene gir ofte mer prosenter tilbake, men det viktig at utsalgsstedet er rett kategorisert hos kort selskapet for at du skal få prosentene.
    • Tidsbegrenset cashback. Med denne type kort vil du for eksempel få månedlige tilbud der du får cashback på varer og tjenester i en spesifisert kategori, og etter at perioden har utløpt får du et nytt tilbud i en annen kategori. Denne typen gir en bra prosent tilbake, men det kan være vanskelig å huske på å bruke det i riktig situasjon da det ikke følger ditt vanlige bruksmønster.
  • Debetkort

    Debetkort er et bankkort/betalingskort som trekker pengene direkte fra kontoen din. Når du betaler med bankkortet som er et debetkort blir det utført en forespørsel om dekning, og hvis du har penger på kontoen blir pengene trukket fra din konto og overført til butikkens konto. I norge blir dette gjennomført via BankAxept systemet.

  • Debitor

    Debitor betyr skyldner, så dersom du skylder banken din penger vil de kunne referere til deg som debitor. En debitor har ofte et krav på seg til å gjøre opp for seg. Vanligvis snakkes det om penger, men det kan også gjelde for materielle ting. Se emnene kreditor, fordring og Fordringshaverfordringshaver.

  • Dekning

    Å ha dekning betyr at du har nok penger på konto eller nok kreditt igjen slik at du kan gjennomfør kjøpet.

  • Diners Club

    Diners Club ble startet i 1950 og var det første krdittkortet, men fikk raskt konkuranse. I dag er Diners Club et velkjent betalingkort og kredittkort. Se også emnet kredittkort.

    Linker:

    • Hjemmeside: http://www.dinersclub.no/privat/ og http://www.dinersclub.no/firma/
    • Kortene som Diners Club tilbyr: http://www.dinersclub.no/privat/vare-kort/ 
  • Disponibelt

    Disponere, disponibelt eller "ha til disposisjon" blir i denne sammenhengen brukt som synonym med dekning. Se emnet dekning for forklaring.

  • Dokumentasjon

    Ved søknad om lån og kredittkort må man regne med å måtte oppgi en del dokumentasjon. Mange kaller dette også for informasjon. I tillegg må man oppgi korrekt personlig informasjon. Vanlig dokumentasjon som banker, lånetilbydere og kredittkort tilbydere kan spørre etter er:

    • som nevnt over, riktig person informasjon. Ved å oppgi feilaktig personlig informasjon, vil søknaden ofte bli avvist. Og dersom den feilaktige informasjonen ikke blir oppdaget av lånetilbyderen, kan det føre til straffer i form av bøter eller fengsel, da dette kan bli sett på som å oppgi falsk informasjon.
    • inntekt, i form av lønn, trygd eller om du er selvstendig næringsdrivende, og ofte dokumenteres med en lønnslipp.
    • skatteoppgjøre, du kan regne med at noen av dem vil også spørre etter siste skatteoppgjøret. Skatteoppgjøret kan du skrive ut elektronisk fra www.skatteetaten.no.
    • sikkerhet, du kan få forbrukslån uten sikkerhet, men hvis du kan stille sikkerhet, øker det muligheten for å få lån, og hva lånetilbyderen kan tilby av tilleggstjenester til lånet.
    • dokumentasjon på forskjellige utgifter slik som barnebidrag.
    • aldersgrense, både nedre og øvre aldersgrense er i bruk. Den nedre aldersgrensen kan variere fra 18 år til 25 år, og i likhet kan den øver aldersgrensen også variere.
    • norsk statsborger, eller har bod i norge i et visst antall år. Dette er noe enkelte lånetilbydere har som krav.
    • vær også oppmerksom på at lånetilbyderene kan ha andre krav, som f.eks. at du må ha konto hos dem og at lønnen skal komme inn på den kontoen. Men dette er som oftest et krav ved større lån som huslån.
  • E-post faktura

    e-post faktura er en form for elektronisk faktura siden den blir sendt til deg via e-post, og du får ikke en papirfaktura. e-post faktura kommer ikke automatisk inn i nettbanken slik som eFaktura og avtalegiro gjør, du må selv gjennomføre betalingen.

  • eFaktura

    eFaktura er en elektronisk faktura som sendes i et elektronisk format i stede for papir. Det finnes to typer eFaktura i Norge: eFaktura til privatpersoner og eFaktura for bedrifter. Merk at e-post faktura også kan sees på som en elektronisk faktura, men kommer ikke inn under eFaktura da eFakture er en løsning som tilbys via finansinstitusjoner som banker.

    eFaktura er en del av et større system for overføring av salgsdokumenter elektronisk. Andre typer elektroniske dokumenter som bedrifter bruker er ordrebekreftelser, pristilbud, prislister og mer.

    eFaktura til privatpersoner

    eFaktura til privatpersoner blir også kalt for eFaktura Privat, eller eFaktura B2C (Business to Customer). Den elektroniske fakturaversjonen sendes fra selgeren via bedriften Nets som gjør fakturaen tilgjengelig i din nettbank. Ved betaling får selgeren en elektronisk bekreftelse på betalingen og selgerens datasystemer kan oppdatere informasjonen automatisk.

  • Effektiv rente

    Effektiv rente er det du betaler for lånet når alt er tatt med. Effektiv rente dekker renten for lånet, gebyrer, provisjon og andre utgifter knyttet til lånet. Som lånetaker har du rett til å få vite den effektive renten for ditt lån, og det er denne effektive renten du bør se etter. Se også under emnene lån, rente, nominell rente og gebyr.

  • Egenkapital

    Egenkapital har flere betydninger men enkelt sagt er det penger eller verdier som eieren selv bidrar med.

    Egenkapital ved boligkjøp er den delen som en lånetaker må bidra med selv. Hvis man eksempelvis skal kjøpe en bolig som koster 2 000 000 kroner og egenkapitalen er 20%, så må lånetakeren selv stille med 400 000 kroner i egenkapital og lånet blir da på 1 600 000 kroner.

    Egenkapital er også et regnskaps begrep som beskriver den delen av en bedrifts kapital som innehaveren selv eier. Egenkapital deles opp i to deler:

    • innskudd egenkapital som er penger og eiendeler som eier putter inn i bedriften.
    • opptjent egenkapital er verdien som eierne beholder i bedriften av bedriftens overskudd.
  • Eiendeler

    Enkelt sagt er det eiendeler som kan være fysiske ting, penger eller rettigheter av formueverdi. I denne sammenhengen er eiendeler et begrep som brukes i regnskap og økonomiske sammenhenger.

  • Eiendomslån

    Eiendomslån er et ofte brukt synonymt med boliglån. Se emnet boliglån for mer informasjon.

  • Ekspedisjonsgebyr

    Det er mulig at du vil komme over uttrykket ekspedisjonsgebyr, dette er det samme som emnet etableringsgebyr.

  • Etableringsgebyr

    Etableringsgebyr er et gebyr som lånetilbyderen tar for å etablere lånet, og dette er typisk et engangsbeløp.

  • Faktura

    En faktura er et salgsdokument som utskrives i forbindelse ved salg av en vare eller en tjeneste. Selgeren utsteder fakturaen som papir eller som elektronisk faktura også kalt en eFaktura. Kjøperen må så betale beløpet på fakturaen innen den oppgitte tidsfristen. Se under for hvilke krav til som stilles til en faktura. Typiske fakturaer er strømregninger, mobilregninger og betaling av kredittkort gjelden.

    Hvis du handler fra utlandet vil du vanligvis se at fakturane bli kalt invoice, men det er mulig at du vil se synonymer som bill og tab.

    Statens krav til en faktura:

    • Bedriften må sende fakturan til kunden senest en måned etter at kunden har mottatt varen eller tjenesten. Bedriften skal også bokføre verdien på fakturaen som inntekt, selv om kjøperen ennå ikke har betalt fakturaen.
    • Hver faktura skal ha et unikt nummer også kalt et fakturanummer. Selgeren kan ikke fjerne eller slette et fakturanummer. Papirfakturaer skal ha dette nummeret skrevet eller ferdigtrykket på fakturaen eller fakturablanketten. Ved bruk av fakturaer som blir produsert av dataprogrammer, holder programmet rede på fakturanummerene som er brukt, og produserer en ny faktura ved å ta det siste brukte fakturanummeret og øke verdien med en. Programmet vil ikke la brukerene slette fakturanummret.
    • Fakturan skal inneholde følgende datoer:
      • dato for utstedelsen av fakturane
      • forfallsdato (dato for når fakturaen må betales).
    • Navn og adresse til selger.
    • Vanlig å føre opp navn og adresse til kjøper.
    • Organisasjonsnummer. Dersom bedriften også er registrert i merverdiavgiftsregisteret, markeres dette ved å legget til forkortelsen "MVA" etter organisasjonsnummeret.
    • Spesifisere hva som er solgt. Varen(e) og/eller tenesten(e) og dato når de be utført/levert.
    • Prisen, spesifisert med merverdiavgift (MVA) og totalsummen.
    • Og eventuelle avgifter som er tilknyttet transaksjonen. Disse avgiftene kan stamme fra krav som stilles av lover og foreskrifter.
    • Størrelse på eventuelt purregebyr.
    • Størrelse på eventuelt rentesats hvis forfallsdato ikke overholdes.
    • Betalingsinformasjon. Selgers bankkontonummer eller alternative betalingsmetode som selger ønskes brukt.
    • Selgers kontaktinformasjon (telefon, telefaks, e-post,…)

    Dersom det er utført en feil ved en faktura vil bedriften utsteden en korrigert faktura. Bedriften vil markere fakturaen som er feil som "makulert", "utgår" eller "utgått", men bedriften oppbevarer fakturaen siden de ikke har lov til å slette eller fjerne fakturanummer. Bedriften kan legge til kryssreferanse til den nye fakturaen/kredittfakturaen for lettere å kunne spore hva som har skjedd.

    Dersom hele eller deler av fakturabeløpet returneres til kunden utsteder bedriften en kreditnota eller en kredittfaktura. Hvis kunden allerede har betalt, vil bedriften returnere pengene til kunden. Les mer om dette i emnet kredittnota.

  • Fakturagebyr

    Fakturagebyr er et gebyr som legges til får å skrive ut og sende fakturaen til kunde. Dersom du velger å få tilsendt fakturaen i en av de elektroniske versjonene, er det mange bedrifter som er villige til å kutte fakturagebyret.

  • Fast cashback

    Fast cashback er en type cashback som tilbys av enkelte kredittkort tilbydere. Kredittkort med fast cashback gir en fast prosentvis verdi tilbake på varer og tjenester som du handler for. Merk at noen kort kan ha unntak, hvis du eksempelvis bruker kortet til å handle hos en konkurent får du ikke noen cashback. Fordel er at du kan brukes på varer og tjenester og man sparer opp cashback, men det gir laver prosenter en med kredittkort som har spesifiserte kategorier.

  • Fastrente

    Fastrente er et tilbud som lånetilbyderene kan tilby sine kunder. Fastrente fungerer ved at du inngår en avtale om at renten skal låses i en viss periode. Fastrente er vanligvis litt høyere en hva den flytende renten er, men jo lengre du tegner avtale om fastrente desto lavere får du fastrente satsen.

    Fastrente er ment som en sikkerhet for deg som kunde ettersom at den flytende renten følger markede og går opp og ned, noe som betyr at lånet blir dyrere å betale dersom renten stiger i dårlige tider. Dersom du tror at markedets flytende rente vil stige på sikt kan du inngå en fastrenteavtale og din rente vil da være låst til denne summen frem til perioden utløper, eller til du avbryter avtalen. Dersom du avbryter avtalen før perioden er over, må du betale tilbake mellomlegget som lånetilbyderen regnet med at de ville ha tjent på den tiden som er igjen. Det er også mulig å tegne en fastrenteavtale for deler av lånet.

    Dersom du tegner en fastrenteavtale og den flytende renten stiger, vil du spare penger siden din rente nå er under den flytende renten, men når den flytende renten er lavere en fastrenten "taper" man penger, uansett er dette en vurdering som hver enkelt må ta basert på faktorer som økonomi og markedets endringer.

    Dersom du ønsker å utføre en raskere nedbetaling mens du er i en fastrenteavtale må du ta kontakt med lånetilbyderen.

    Vær oppmerksom på at det kan være forskjellige krav til fastrenteavtalen dersom man er under en viss alder.

    For dem som trenger å vite hva som skal betales på lengre sikt eller ikke har rom i økonomien sin til å takle en renteøkning, kan en fastrenteavtale være lurt. Dersom man vil nedbetale raskere og har liten gjeld kan det hende at det lønner seg å ikke inngå en fastrenteavtale.

  • Fødsels- og personnummer

    Fødselsnummeret er et unikt ellvesifret nummer som består av to deler, den første delen er fødselsdatoen og den andre delen er personnummeret. Personnumeret er de siste fem sifferenen i fødselsnummeret.

    Obs! I noen tilfeller kan man komme over at det brukes personnummer men det de mener er fødselsnummer. Men merk deg at personnummeret er de fem siste sifferene i et fødselsnummer.

    Norge benytter to typer identifikasjonsnummer: fødselsnummer og D-nummer.

    Fødselsnummer tildelt til alle som er født i norge, alle som bosetter seg i norge og norske statsborgere som er født eller bosetter seg i utlandet og trenger fødselsnummer i forbindelse med norsk pass. Fødselsnummeret er tildelt av den norske stat og er et identifikasjonsnummer knyttet til hver enkelt individ.

    D-nummeret tildeles utenlanske statsborgere som arbeider i norge i mindre en seks måneder. Arbeider og oppholder de seg mer en seks måneder må de søke om fødselsnummer og melde flytting til norge.

    Hovedsaklig er fødsesnummeret og D-nummeret bygget opp av fødselsdatoen med seks siffer og et personnummer som er fem siffer. Forskjellen med D-nummeret er at man legger til fire på det første sifferet i fødselsdatoen, for eksempel person som er født 1. januar 1991 vil fødselsdato delen av D-nummeret se slik ut: 410191.

  • Finans

    Finans er et omfattende økonomisk begrep. Finans tar for seg hvordan man tilegner, forvalter og bruker penger. I tillegg så ser finans på risikoen rundt det å forvalte og bruke pengene. Finans gjelder for alle i en eller annen form.

    Finasiell, finansielle og finansiere er ord som brukes for å beskrive bruken av finans, her er noen eksempel som setter ordene i en sammenheng:

    • "En bank er en finansiell institusjon som blant annet tar imot innskudd, utsteder kreditt og yter lån".
    • "Banken gjennomfører mange finansielle transasjoner daglig".
    • "Banken finansierer utbyggingen av boligfeltet".

    Privat finans tar for seg det finansielle aspektet av privatpersoners anskaffelse, forvaltning og bruk av pengene. Likeledes har du offentlig finans som dekker kommune, fylke og stat, samt at vi har bedriftsfinans og organisasjonsfinans som omfatter forskjellige organisasjoner, som for eksempel frivillige organisasjoner og hjelpeorganisasjoner.

  • Finansavtaleloven

    Finansavtaleloven er et forenklet navn som refererer til "Lov om finansavtaler og finansoppdrag" og er tilgjengelig på LovData.no (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-06-25-46).

    En god beskrivelse av loven er å finne på www.skatt.no og siteres her:

    "Loven regulerer de fleste informasjons- og avtalemessige forhold mellom finansinstitusjon og kunde ved ytelser av de mest grunnleggende bank- og finanstjenester som innskudd og betalingsoppdrag, utlån og kausjon. Loven regulerer også utføring av finansmegleroppdrag og agent- og rådgivningsoppdrag."

  • Finansieringsforetak

    Finansieringsforetak er en samlebetegnelse for finansieringsselskaper og kredittforetak, men er ofte brukte som synonymer for å beskreve institusjoner som låner ut penger.

  • Finansinstitusjon

    En finansinstitusjone er en institusjon som forvalter og bruker penger. Typiske institusjoner er banker og bedrifter som driver med pengeforvaltning, forsikring og investeringer.

  • Flexilån

    Flexilån er et låneprodukt som enkelte lånetilbydere har å tilby sine kunder. Uttrykket flexilån skal henspeile at det er et fleksibelt lån. Du får en sum til disposisjon og som regel regnes størrelsen på flexilånet ut fra eiendommens verdi. Vanligvis der dette 70% av hus eller leilighet. For eksempel dersom du har eiendom verdt 1 000 000 kroner, vil du kunne få et flexilån på 700 000 kroner, men du betaler kun for den summen du bruker. Så hvis du bruker bare halvparten, betaler du renter og avdrag for bare den summen og ikke hele summen som du har fått til disposisjon. MERK: Noen lånetilbydere regner ut grensen ved å ta verdien på eiendomen minus resten av lånet på eiendomen og regner 70% av denne summen. Så hvis vi endre  på eksempelet over og sier at man har nedbetalt 500 000 kroner, vil flexilånet bli 70% av 500 000 som er 350 000 kroner.

    Du kan når som helst ta ut mer eller overføre penger fra flexikontoen til hva du måtte ha behov for, men dette påvirker kontoen slik at gjelden blir større.

  • Flytende rente

    Flytende rente er renten som følger markedets endringer. Den flytende renten som lånetilbyderen setter er basert på renten som Norges Bank setter, også kalt for styringsrenten. Se også emnene styringsrent, rente og fastrente.

  • Forbrukslån

    Forbrukslån er et låneprodukt som noen banker og lånetilbydere tilbyr. Disse låneproduktene er ofte kostbare med høy rente. Forbrukslån er vanligvis lån som går over en kortere periode.

    Lånetilbyderen varierer i hva de tilbyr og kravene som stilles:

    • For det meste er forbrukslån uten sikkerhet
    • Stiller ikke krav til hva lånet skal brukes til
    • Noen tilbyr 0 kroner i etableringebyr
    • Noen tilbyr 0 kroner i termingebyr
    • Forskjellige nedbetalingstid som strekker seg opp mot 15 års nedbetaling
    • Nominell rente fra ca 16% og oppover
    • Lånebeløp fra 5 000 kroner opp til 500 000 kroner
    • Aldergrense som starter fra 18 år, men mest vanlig er 20 til 25 år
    • Raskt svar
  • Fordeler

    Fordeler er noe som ofte blir snakket om ved bruk av kredittkort, men i enkelte tilfeller kan du snakke om fordeler dersom du har en forsikring på lånet.

    Vanlige fordeler med kredittkort:

    • Ingen månedsgebyr
    • Inkludert reiserforsikring
    • Rentefri betalingsperiode som vanligvis er mellom 30 og 60 dager.

    I sammenheng med et lån med sikkerhet/forsikring kan du få:

    • Betalingsutsettelse
    • Rentefritak
    • Lavere rente

    Se også emnene lån med sikkerhet og frysing av lån.

  • Fordring

    En fordring er et krav en person, bedrift eller organisasjon (kreditor) har mot en annen part (debitor). Hovedsakelig benyttes uttrykket om pengekrav, men kan også være krav om en vare eller varer. 

    Hvis fordringen ikke blir gjennomført/betalt kan kreditoren tvinge innkrevinge via lovverket og eventuelt rettsak eller via en tredjepartsbedrifter.

  • Fordringshaver

    Fordringshaver er synonymt med en kreditor. Det er enten en personer, bedrifter eller instutisjoner som har krav på enter penger, varer eller tjenester.

  • Forespørsel

    I denne sammenhengen blir forespørsel et synonym for et tilbud. Se emnet tilbud for mer informasjon.

  • Foretak

    Kort sagt er et foretak en virksomhet som har som formål å tjene penger. Se også emnet virksomhet.

  • Foretaksregister

    Foretaksregisteret er et offentlig register over norske og utenlandske personer og foretak som har en virksomhet i norge.

  • Forretning

    En forretning er en økonomisk virksomhet som tjener penger på varer og/eller tjenester.

    Ofte tenkt på som en fysisk butikk eller bedrift hvor man kan handle varer eller tjenester, men er ofte et synonym til en bedrift eller en virksomhet. Se også emnet virksomhet.

  • Forretningslån

    Et forretningslån er et låneprodukt som noen banker og lånetilbydere tilbyr til personer eller bedrifter som skal starte opp en virksomhet eller har andre behov for sin virksomhet.

  • Forsikring

    Ved en forsikring kjøper du deg sikkerhet mot økonomiske tap som kan komme av tapte eller skadede eiender eller at man påfører seg fysisk skade eller endring i helsetilstand. Det finnes flere forskjellige forsikringsprodukter, men i denne sammenhengen referer forsikring til emnene låneforsikring og reiseforsikring.

  • Frysing av lån

    Noen lånetilbydere tillater å fryse lånet for en viss periode. Frysing av lånet betyr at du slipper å betale avdrag og renter, men dette medfører at du også forlenger nedbetalingstiden. Ved frysing av lånet får du avdragsfrihet og rentefri periode.

    Å fryse blir også i flere situasjoner omtalt som at du får fryst avdragene men ikke rentene, dette er det samme som avdragsfrihet, se emnet avdragsfrihet.

    Om lånetilbyderen tillater deg å fryse lånet ditt, kommer an på flere faktorer. Din betalingsevne du har hatt tidligere, har du forsikring på lånet og/eller om du har sikkerhet knyttet til lånet.

  • Gebyr

    Gebyr er et beløp som bedrifter, virksomheter og det offentlige krever for tjenester de utfører. Gebyret er tiltenkt å dekke kostnader i forbindelse med tjenesten de yter. Uttrykkene gebyr og avgift blir ofte brukt omhverandre. Typiske gebyr er:

    • etableringsgebyr, er et gebyr banker og låneinstitusjoner tar for å opprette lånet.
    • ekspidisjonsgebyr, er det samme som etableringsgebyr.
    • endringsgebyr, er et gebyr ved endringer av lånet, dette gebyret er ofte det samme som etableringsgebyret.
    • termingebyr, er et gebyr som blir lagt til på gjentagende betalinger.
    • fakturagebyr, bedrifter legger til et fakturagebyr når de sender ut faktura til kundene. Dersom fakturaen blir sendt ut jevnlig kan dette også være synonymt med et termingebyr.
    • purregebyr, er et "straffebeløp" som legges til dersom fakturaen/regningen ikke betales innen tidsfristen.
    • inkassogebyr, er et gebyr som inkasso selskapet legger til ved innkreving av en fordring.
    • årsgebyr, er et gebyr man betaler for en tjeneste eller en vare, et vanlig eksempel er årsgebyr for bankkort og kredittkort.
  • Gebyrfri

    At det er gebyrfritt sier at du slipper å betale gebyr. Det som er mest vanlig å kommer over som er gebyrfritt er kredittkort.

  • Giro

    En giro brukes til å overføre penger fra en konto til en annen og blir brukt til å utføre betalinger og pengetransaksjoner. Mest vanlig er å bruke giro ved betaling av varer og tjenester. En giro kan ikke overføres til en tredjepart.

    Giroen inneholder følgende informasjon:

    • Informasjon om mottaker, vanligvis navn og adresse til mottakeren
    • Mottakerens kontonummer
    • Informasjon om betaler, vanligvis navn og adresse. Kundenummer kan også oppgis her.
    • Beløp som skal betales
    • Forfallsdato
    • Et blankt felt hvor betaler kan skrive inn kontonummeret betalingen skal trekkes fra
    • Eventuelt et kundeidentifikasjonsnummer (KID)
    • Felt for å skrive beskjed til mottaker
    • Markeringsfelt for å få en kvittering tilbake
    • Blankettnummer
    • Eventuelt tilleggsinformasjon som fakturanummer m.m.

    Det finnes andre former for giro som brevgiro, postgiro, avtalegiro, nettgiro og autogiro (avsluttet i 2000).

  • Gjeld

    Gjeld har flere betydninger men i denne forbindelse er det definert som et pengebeløp som står ubetalt og som skyldneren (debitor) forplikter seg til å betale.

  • Gjeldsbrev

    Et gjeldsbrev er et dokument som bekrefter et pengekrav mellom kreditor og debitor. Et underskrevet gjeldsbrevet gjør debitor pliktig til å betale gjelden med rente til kreditor. Sammen med et gjeldsbrev følger det ofte med en nedbetalingsplan som lister opp alle betalingene frem til gjelden er innfridd.

  • Gjeldsbrevslån

    Gjeldsbrevslån forteller at det er et lån hvor man signerer et gjeldsbrev, men det er også brukt som et uttrykk for å beskrive mellomlange til langtids lån som går over flere år.

  • Hurtiglån

    Hurtiglån er et forbrukslån hvor du får svar på søknadsprosessen meget raskt. Enten i løpet av dagen, eller som enkelte tilbydere har som spesialitet, at du får svar når du kommer til enden av søknadsprosessen.

    Hurtiglån kan bli utført med eller uten kredittsjekk. Hurtilån gir deg mindre lånebeløp og kortere nedbetalingstid. Det er mange tilbydere av hurtiglån og søknaden skjer på internett. Hurtiglån er dyrere lån med høy rente.

  • Huslån

    Huslån er et ofte brukt synonym med boliglån. Se emnet boliglån for mer informasjon.

  • Identifikasjon

    I denne sammenhengen er identifikasjon (forkortet til ID) brukt til å identifisere og verifisere en person eller et firma. Personer kan identifisere seg overfor finansielle institusjoner med fødselsnummer, BankID eller et kontonummer tilhørende den aktuelle finansielle institusjonen. Firma verifiseres ofte med et organisasjonsnummer.

  • Informasjon

    Informasjon er her referert til den dokumentasjonen som må oppgis ved anskaffelse av kredittkort eller å ta opp lån. Les mer om informasjon under emnene dokumentasjon og person informasjon.

  • Inkasso

    Inkasso er et begrep for å kreve inn penger for ubetalte regninger som ikke er betalt innen fristen for regningene eller purringene. Fordringshaveren kan benytte et inkassofirma for å kreve inn pengene pluss inkassogebyret eller selge gjelden til inkassofirmaet som driver inn pengene, mens firmaet får et mindre beløp enn opprinnelig.

    Inkasso er regulert etter inkassoloven som har det fulle navnet " Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav" og er tilgjengelig på lovdata.no (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26).

  • Innfrielse

    Innfrielse er et uttrykk som beskriver avsluttningen av en gjeld. Innfrielse kan også bli brukt for å beskrive at du betaler inn lånet før tiden. Om det er lurt å innfri lånet før tiden kommer ann på hvilken type lån du har. Når du har innfridd gjelden betyr det at du har betalt siste rest og du er ferdig med lånet, eller du får en innfrielsesdato som sier når du skal betale resten og avslutte lånet.

  • Innskudd

    Innskudd er penger som er satt inn på en konto til oppbevaring.

  • Innskuddsrente

    Innskuddsrente er den renten du får fra en finansinstitusjon for å oppbevare pengene dine hos dem. Innskuddsrenten er ofte meget lav og variere mellom finansinstitusjonene.

  • Inntekt

    Inntekt er et omfattende begrep og kan defineres på flere måter. I tillegg kan vi snakke om forskjellie typer inntekt. En generell definisjon er: "inntekt er penger som privatpersoner og virksomheter får tak i via lønn, salg, renter og annen avkastning".

    Typer inntekter som man ofte snakker om er:

    • Arbeidsinntekt er penger eller godtgjørelser som en arbeidstaker får fra en arbeidsgiver for å utføre et arbeid. Se også emnet lønn.
    • Kapitalinntekt er avkastning som virksomheter og privatpersoner kan få i form av renter fra bankinskudd, aksjer og obligasjoner.
    • Næringsinntekt er inntektene som en virksomhet har i forbindelse med salg av varer og tjenester, i tillegg kan virksomheten få inntekter via kapitalinntekter som nevnt over.
  • Internett

    Internett er det elektroniske informasjonsystemet som alle har blitt kjent med. Internett har også blitt en viktig arena for bedrifter, firmaer, finansinstitusjoner, banker, lånetilbydere med flere. De bruker internett for å nå sine kunder og gjøre det enkelt for dem å tilby sine varer og tjenester.

  • Internettsikkerhet

    Internettsikkerhet spiller en viktig rolle når man skal bruke internett tjenester slik som nettbank, søke om lån og kredittkort.

    Internett sikkerhet har tre hovedområder. Ved bruk av disse tre områdene vil det medføre en økt sikkrehet i forbindelse med bruk av tjenestene som finansinstitusjonene tilbyr:

    • Antivirus og brannmur (firewall på engelsk). Brukrens egen datamaskin bør i det minste fall være sikkret med antivirus og brannmur. Dette for å beskytte maskinen mot at man får virus på datamaskinene som ligger i bakgrunnen og plukker opp viktig informasjon slik som passord og koder. Virus som plukker opp denne typen informasjon bruker internett for å sende denne informasjonen videre til kriminelle personer eller organisasjoner. Brannmur er også en fordel å ha på en brukers datamaskin, da den ikke bare stopper angrep mot datamaskinen utenfra, men den kan også stoppe et virus som allerede er på maskinen fra å sende informasjonen ut fra datamaskinen.
    • Kryptering av data. For å sikre dataene som overføres via internett fra brukeren til for eksempel en lånetilbyder, blir overføringen kryptert med en krypteringsteknologi som kalles for SSL og står for Secure Socket Layer. SSL krypterer all informasjonen som du legger inn på internetsiden før den sender det over internet til lånetilbyderens tjeneste for behandling.
    • Innlogging på nettjenester. Når du logger deg inn på for eksempel nettbanken er det ikke nok med bare passordet. Dersom man er så uheldig at man har fått et virus som har stjelt brukernavnet og passordet, og det har klart å sende det ut av maskinen til uvedkommende, kan de logge seg inn på nettbanken og missbruke den.
      Derfor har bankene innført dobbel innloggings sikkring. Den fungerer slik at før man skal skrive inn passordet, må man oppgi en sikkerhetskode. Denne sikkerhetskoden endre seg meget ofte, men vanligvis skifter den seg to ganger i minuttet. Systemet bak nettbankens innlogging holder rede på kodene som genereres og brukerene kan bruke en program på mobiltelefonen eller en egen kodebrikke for å generere koden som skal skrives inn.
      Siden koden hele tiden endrer seg nytter det ikke for de uvedkommende å kjenne til koden, siden den er ugyldig etter 30 sekunder.
      MERK: Ta godt vare på passordet og sikkerhetskoden. Får de uvedkommende tak i begge deler har de mulighet til å logge seg inn som deg.
      Tips: Lag et kryptisk passord, det vil også gjøre det vanskeligere for uvedkommende å gjette seg til passordet dersom de tilfeldigvis har fått tak i brukernavnet. Pass på kodebrikken eller mobiltelefonen slik at sikkerhetskoden ikke kommer på avveie.
  • Investor

    En investor kan være en person eller en virksomhet som er villige til å bidra med penger eller verdier i noe for å få muligheten til å få mer tilbake en de opprinnelig investerte. Typiske investeringer er:

    • støtte en virksomhet eller støtte oppstarten av en virksomhet. Investoren(e) gjør dette mot at de får noe tilbake slik som aksjer eller at de får betalt tilbake pengene med renter.
    • eiendom eller bolig. Dette er ting som senere kan selges med fortjeneste.
    • aksjer og verdipapirer. Aksjer og verdipapirer svinger ofte i verdi, men en investor kan tjene penger dersom de kan selge dem på et tidspunkt hvor de får mer tilbake en da de ble kjøpt.
  • Kassekreditt

    En lånetilbyder slik som en bank kan gi en bedrift en kassekreditt med en kredittgrense. Bedriften kan til en hver tid låne penger fra kassekreditten. Kassekreditt er et kortsiktig lån.

  • Kausjonist

    En kausjonist er en eller flere personer som stiller seg som medansvarlige til en persons lån. Dette gir lånetilbyderen sikkerhet, og kan dermed gi lånetakeren bedre tilbud på lånet.

    Hvis kausjonisten(e) må betale gjelden til lånetilbyderen, har de krav på tilbakebetling fra den opprinnelige lånetakeren.

  • KID - KID-nummer

    KID eller KID-nummer står for kundeidentifikasjonsnummer og brukes ved betaling av regninger. KID-nummret identifiserer kunden og fakturaen for virksomheten som sendte ut regningen.

    KID-nummerene hjelper virksomhetene med å holderede på og automatisere regningene som de sender ut.

  • Kjøper

    En kjøper eller kunde er en person eller an virksomhet som kjøper en vare eller tjeneste. Se også emnet kunde.

  • Konto

    Konto er et omfattende begrep, men her ser vi på det i en økonomisk sammenheng knyttet til privat personer. Enkelt sagt er en konto som du bruker til oppbevaring av penger. Litt mer komplisert er en konto i tillegg til å oppbevare penger, et register som viser historikken eller transaksjonene og den gjeldende summen. Det finnes flere forskjellige typer konti:

    • Forbrukskonto, brukskonto og lønnskonto er synonymer som brukes for den samme type konto. Dette er den kontoen som du vanligvis får lønnen på, som du oftest bruker til å betale dagligvarene dine med. Med denne typen konto er det ofte mye bevegelse (penger går inn og ut av kontoen) og har meget lav rente som du kan tjene på.
    • Sparekonto er en konto for sparing over lengre perioder og har dermed litt mer rente.
    • Lånekonto er konto som står i minus. Dette er penger som du allrede har fått og som du må betale tilbake.
    • Og mange flere varianter, hvor noen kun gjelder for bedrifter og virksomeheter.

    Du kan lese mer om konto og konti på https://no.wikipedia.org/wiki/Konto og https://snl.no/konto.

  • Kontrollnummer

    Et kontrollnummer eller også kjent som kontrollsiffer, er et tall som regnes ut fra en annet tall og brukes til å verifisere slik som kontonummer, kortnummer og personnummer er korrekte. Utrengningen av et kontrollnummer kalles en kontrollsifferalgoritme.

    Den tre eller firesiffrede tallet som må oppgis ved bruk av kredittkort blir ofte kalt for et kontrollnummer. Dette nummeret har mange forkortelser og navn. Om det er tre eller fire siffret og plasseringen av kontrollnummret varierer mellom de forskjellige korttypene.

    Merk: Dersom informasjonen på kortet kommer i gale hender, kan de missbruke den og handle varer på din regning. Det har hvert tilfeller der en betjent har notert seg kontrollnummeret til kundenes kort og brukt en kopi av kvitteringen for å finne resten av informasjonen, og med dette kunne missbruke kundens kort.

  • Korttilbyder

    I denne sammenhengen er korttilbyderen en virksomhet, eksempelvis en bank eller finansinstitusjon som tilbyr kredittkort eller bankkort til sine kunder.

  • Krav

    I denne sammenhengen er et krav noe som en part krever at den andre parten må forholde seg til. Eksempelvis så vil en kreditor ha et krav til en debitor hvor kreditoren har rett på å få tilbake verdien eller penger som er lånt til debitor. Ved lån og kredittkort stiller tilbyderen ofte krav til kunden, og vanlige krav er:

    • Aldersgrense. Nedre aldersgrense er bestemt via lovverket og er 18 år. Men det er vanlig å se aldersgrensekrav som er mellom 20 og 25 år
    • Økonomi og inntekt
    • Kredittevnen
    • Sikkerhet
    • Norsk statsborger eller at vedkommende har bodd i Norge i en viss periode
    • Skatteoppgjør
    • Korrekt personopplysninger
    • Eventuelle andre krav som stilles av tilbyderen
  • Kreditfaktura

    Dersom det er gjort en feil i en faktura, har ikke bedriften lov til å endre på fakturaen, de er nødt til å korrigere det med en ny faktura. Dette kalles for en kreditnota eller en kreditfaktura.

    Kreditnotaen kan korrigere hele eller deler av en faktura. Eksempel på årsaker til å sende ut en kreditnota er:

    • Kunden returnerer produktet.
    • Deler av en leveranse ble utført, og korrigeringen skjer med en kreditnota med en lavere sum.
    • Utføret en feil eller det er blitt sendt ut to fakturaer, her vil en kreditnota annulere den første fakturaen slik at de går i null.

    Kunden vil enten slippe å betale siden kreditnotaen annulerer fakturaen, eller betaler en lavere sum en opprinnelig.

    Eksempel: en kunden har fått en feilaktig faktura og skal ikke betale noe, kan kunden ta kontakt med bedriften som utsteder en kreditnota/kreditfaktura og som kansellerer den første fakturaen og kunder trenger derfor ikke å betale noe som helst.

    Alle endringer som bedriften utfører blir registrert i regnskapet.

  • Kreditor

    Kreditor er en person eller bedrift som har et krav til en kunde. Vanligvis brukers kreditor når det er et krav om penger. Kreditor er også synonymt med en fordringshaver.

  • Kreditt

    Kreditt har flere betydninger men i denne sammenhengen brukes det om penger og økonomi. Her brukes begrepet kreditt om lån og gjeld. Eksempel som å handle på kreditt, betyr at du får varene men du står i gjeld til bedriften og må betale for varene senere. Med et kredittkort får du en konto som du kan overtrekket (kaldt kredittgrense), og når du bruker det, står du i gjeld til kredittkort selskapet og må betale tilbake beløpet.

  • Kredittevnen

    Er i utgangspunktet det samme som kredittscore. Den forteller om hvor stabil økonomi du har og hvor betalingsdyktig du er. Betalingsdyktig er også kjent som likviditet (se også emnet likviditet). Kredittevne og kredittscore brukes i forbindelse med søknad om lån og kredittkort, og forteller virksomheten hvor sannsynlig det er at du kan betale gjelden din.

  • Kredittgrense

    I denne sammenhengen snakker vi om kredittgrense som har med lån, kredittkort og bankkontoer. Du kan få kontoer med kredittgrense hos andre bedrifter, men det dekkes ikke her.

    Kredittgrensen sier hvor mye du kan låne. Kredittgrense brukes i forbindelse med lån, kredittkort og bankkontoer som kan overtrekkes. Kredittgrense for et lån sier hvor mye du kan låne for, mens kredittgrense på et kredittkort eller bankkonto, sier hvor mye penger du kan bruke uten at  det er dekning på konto. Dersom du bruker kredittgrensen blir du stående i gjeld til virksomheten som har gitt deg kreditt.

  • Kredittkort

    Kredittkort er et betalingskort der kortutsteder gir deg en kredittgrense til kortbrukeren. Med kredittkort trenger du ikke å ha penger på kontoen, slik som ved vanlig bankkort. Kredittkort kommer også ofte med forsikringer og andre fordeler, samt at de fleste ikke har årsgebyr.

    Når du bruker kredittkortet får du en gjeld til korttilbyderen, men du får gjerne en frist på å betale beløpet, vanlig frister varierer fra 30 til 60 dager, og denne perioden er vanligvis rentefri. Vær oppmerksom på at dersom du ikke betaler gjelden innen betalingsfristen, løper det renter fra første dag, så hvis du har 60 dagers rentefri tilbakebetalingsperiode, vil du allerede ha 60 dager med renter når fristen utløper.

    Man blir ofte anbefalt å bruke kredittkort for å handle på reiser, internett og i utlandet, da Finansavtaleloven gir deg rettigheter som dekkes av kredittkort tilbyderen.

  • Kredittkortselskap

    Kredittkortselskap er det samme som kredittkorttilbyder og er en virksomhet som tilbyr kundene kredittkort med forskjellige fordeler. Typiske virksomheter er banker, låneinstutisjoner eller butikkkjeder. Innhold i fordelene og kostnader varierer mellom de forskjellige tilbyderene.

  • Kredittscore

    Uttrykket kredittscore stammer egentlig fra engelsk "Credit score", og noen ganger referert til som kredittrating eller kredittevne. Kredittscore er en poengsum som forteller om kundens kredittverdighet eller hvor stabil økonomien er. Kundens "score" kommer fra analyse av kredittinformasjon som er samlet hos et kreditt byrå. Kredittbyråene lever av å samle inn og selge denne informasjonen til banker og finansinstutisjoner. Banker, lånetilbydere, kredittkort tilbydere og andre finansinstitusjoner bruker kredittscoren til å vurder hvor stabil økonominen er til kunden og hvor sannsynlig det er at kunden kan tilbakebetale gjelden.

  • Kredittselskap

    Uttrykket kredittselskap blir ofte brukt om to forskjellige emner:

    • Virksomheter som tilbyr lån som banker og lånetilbydere. Se lånetilbyder.
    • Virksomheter som tilbyr kredittvurderinger. Se emnene kredittvurdering og kredittvurderingsbyrå.
  • Kredittvurdering

    En kredittvurdering forteller hvor betalingsdyktig en person eller et firma er og hvor stabil økonomi de har. Betalingsdyktig er også kjent som likvidite. Kredittvurderinger tar utgangspunkt i finansiell historikk og nåværende aktiva og passiva, og kan forteller også om man har aktive betalingsanmerkninger. En slik vurdering gjør det mulig for en långiver eller investor å anslå sannsynligheten for at låntakeren klarer å betale tilbake lånet.

    Kredittvurderingen påvirker rentesatsen og et dårlig resultat på kredittvurderingen indikerer høy risiko for at låntakeren ikke kan gjøre opp for seg og det kan fører til høyere rentesats, eller til at man ikke får låne penger.

  • Kredittvurderingsbyrå

    Et kredittvurderingsbyrå eller kredittratingbyrå er en virksomhet som tilbyr en kredittvurdering (se emnet kredittvurdering) til andre virksomheter. Mest vanlig er det at eksempelvis en bank kjøper en kredittvurdering for å bruke den til å vurdere en person eller et foretak som har søkt om et lån på dagen.

  • Kredittvurderingsselskap

    Kredittvurderingsselskap er det samme som et kredittvurderingsbyrå. Se emnet kredittvurderingsbyrå.

  • Kredittvurderingstjeneste

    Er en tjeneste som kredittvurderingsbyrå og kredittvurderingsselskaper tilbyr andre virksomheter. Se emnene kredittvurdering og kredittvurderingsbyrå.

  • Kunde

    En kunde er et omfattende begrep og kan være privatpersoner, bedrifter, institusjoner, kommune, stat og til og med land. Felles foralle er at en kunde kjøper varer og tjenester. Kunde kan også bli referert til som kjøper (se også emnet kjøper).

  • Kupongrente

    Kupongrenten er den renten som er brukt i forbindelse med en obligasjon og følger markedskursen ved utstedelse av obligasjonen.

  • Lån

    Et lån er at en part (debitor) skylder penger til en annen part (kreditor). Debitoren (person eller firma) har en avtale med kreditoren (privatperson, bank eller finansinstitusjon) om at debitoren har ansvaret med å betale tilbake beløp til kreditoren.

    Enkelt sagt kan du se på det som at du leier pengene av kreditoren ved at du betaler renter til kreditoren. Rentene blir kreditorens inntekt for å låne ut penger.

    Kostnadene ved lånet blir lånebeløpet + renter + gebyrer. Du vil se nominell og effektiv rente og du kan lese mer om den under emnene renter, nominell rente og effektiv rente. Men det du skal se etter er den effektive renten. Kort summert er effektiv rente de rentene som lånetilbyderen tar pluss alle andre utgifter som kommer oppå slik som gebyrer. Effektiv rente forteller deg hva lånet vil koste deg samlet.

  • Lån med sikkerhet

    Lån med sikkerhet betyr at du må stille sikkerhet i eiendler eller at en eller flere personer stiller som kausjonist. Når lånetilbyderen bruker eiendeler som sikkerhet kalles det å ta "pant" i eiendelen, slik som huset, bilen eller båt. Det er mest vanlige at det lånetilbyderen tar pant i eiendeler når det er snakk om større lån som går til anskaffelse av eksempelvis eiendom og hus, bil og båt. Et annet lån som er vanlig å stille sikkerhet til er lån for å starte opp en virksomhet, siden det ofte er snakk om store summer for å starte en bedrift eller firma.

    Når man tar opp lån med sikkerhet gir lånetilbyderen bedre vilkår og lavere renter. Lån på dagen her!

  • Lån uten sikkerhet

    Lån uten sikkerhet sier seg selv. Du slipper å stille med eiendeler som sikkerhet. Det er vanlig at mindre lån slik som forbrukslån ikke krever sikkherhet, men denne typen lån blir dyrere med høyere renter.

  • Lånebeløp

    Lånebeløpet er kun beløpet som du får på konto som du kan bruke. Se også emnene lån, renter og gebyrer for å se mer om hva lånet koster.

  • Lånebetingelser

    Lånebetingelser er krav som lånetilbyderen stiller til kunden for å kunne få innfridd lånet. Se også emnet krav.

  • Låneform

    Begrepet låneform er ofte brukt veldig løst. Tekstene referer ofte til låneform i forskjellige former. Her er noen eksempel på hva låneform refererer til:

    • Annuitetslån og serielån, se emnet lånemodell.
    • Kortsiktig- mellomlange og langsiktige lån.
      • Kortsiktige lån kan her være kreditt, forbrukslån, lån til ansatte osv.
      • Mellomlange lån er ofte gjeldsbrevslån. Her har vi huslån og du kan også finne forbrukslån som tar lengre tid å nedbetale.
      • Langsiktige lån er lån som bedrifter og statlige institusjoner ofte tar opp. Eksempel kan være byggelån for å sette opp et stort bygg, eller produsere en oljeplattform.
    • Forskjellige typer lån:
      • Startlån, ofte gitt til personer som skal ettablere seg og kjøper/bygger leilighet eller hus for første gang.
      • Kjøpslån, eksempelvis annskaffelse av bil.
      • Gjeldsbrevslån, se emnet gjeldsbrevslån.
      • Kassekreditt, se emnet kassekreditt.
      • Flexilån, se emnet flexilån.
      • Ansvarlig lån er lån som gis uten pant i eiendeler.
  • Låneformidlere

    Låneformidler er en tredjepartsbedrift som tar i mot din lånesøknad og sender den videre til andre lånetilbydere. Lånetilbyderen sender sine tilbud tilbake til låneformidlerene som returnerer de beste alternativene til deg.

  • Låneforsikring

    En låneforsikring er et tilleggsprodukt som enkelte lånetilbydere og forsikringsselskaper tilbyr. Låneforsikringen vil gi deg og din famile større sikkkerhet dersom hendelser i din livssituasjon endrer seg slik at det blir vanskeligere å betale tilbake lånet ditt. Hendelser som arbeidsledighet, permitering, sykemdeldt, ulykke, uførhet og i verstefall død. De finnes forskjellige låneforikringsprodukter og det er forkjeller i hva forsikringene dekker.

    I likhet med å få innvilget et lån har også låneforsikringene krav som stilles, slik som alder (både nedre og øvre aldersgrense finnes hos noen tilbydere) og fast inntekt via arbeid eller trygd.

  • Lånemodell

    Begrepet lånemodell blir ofte brukt til å beskrive forskjellige elementer med et lån. Mest vanlig er at en lånemodell refererer til annuitetslån eller serielån (se disse emnene for mer informasjon).

    Lånemodell blir også brukt av lånetilbydere og finansielle institusjoner for å beskrive modeller (her omfatter ikke modeller annuitetslån og serielån) som beskriver forskjellige typer lån på dagen.

  • Låneramme

    Låneramme er høyeste summen som lånetilbyderen kan tilby for et lån. Se også emnet kredittgrense.

  • Lånesøknad

    Din søknad om å få innvilget et lån. Søknaden kan være elektronisk og fylles ut via lånetilbyderens internett tjeneste eller i papirformat.

    Søknaden skal dokumentere personlig informasjon og kravene som lånetilbyderen stiller. Se emnene lån, dokumentasjon og krav.

  • Lånetaker

    En lånetaker er en person eller en bedrift som søker om lån eller har fått innvilget lån.

  • Lånetakst

    Lånetaksten er avhengig av verditaksten til boligen din. Når du skal selge en bolig, bestiller du en takstmann, som foretar kontroll av boligen din, og på en kombinasjon av teknisk tilstand, byggekostnader, tomteverdi og markedsverdi vurderer takstmannen boligens verdi. Dette er verditaksten, og utgjør boligens omtrentlige salgsverdi.

    Lånetaksten benyttes til å beregne størrelsen på boliglån, pant og tvangssalg av boliger. Det beregnes ut fra verditaksten, og ligger normalt  på 80% av verditaksten. Det er ofte mulig å låne hele kjøpesummen, men banken kan bare ta sikkerhet i boligen opptil lånetakst. Derfor trengs tilleggssikkerhet for å låne hele kjøpesummen.

    Når du handler bolig, finner du vanligvis verditakst- og lånetakst i samme takstdokument. Mange banker har gått bort fra å benytte lånetaksten som grunnlag for utarbeidelse av boliglån, og benytter nå i stedet verditakst eller faktisk kjøpssum. Lånetaksten kan fortsatt benyttes som et hint til eventuelle lånetilbud til på gjeldene bolig.

  • Lånetilbud

    Et lånetilbud er det lånetilbyderen returnerer som svar etter at de har behandlet lånesøknaden. Svaret fra lånetilbyderen er et tilbud med en frist for signering, og inneholder ofte et gjeldsbrev og en nedbetalingsplan, men du er ikke forpliktet til å signere dette. Dersom du ikke signerer frafaller tilbudet og du er ikke forpliktet til å betale noe.

  • Lånetilbyder

    Lånetilbyder er en person eller en virksomhet som tilbyr og låner ut penger til sine kunder. Typiske lånetilbydere er banker, finansielle institusjoner og enkelte større bedrifter.

  • Lønn

    Lønn er utbetalingen en bedrift foretar til sine ansatte for et uført arbeid. Se også emnet inntekt.

  • Løpetid

    Løpetiden er den tiden det tar å tilbakebetale lånet. Løpetiden varierer alt etter type lån. For eksempel er det vanlig at huslån kan ha en løpetid på 20 til 30 år. Jo lenger løpetid man har desto mindre blir de månedlige terminbeløpene som må betales, men lånet blir dyrere siden det blir en lengre periode hvor man betaler renter og gebyrer. Når man har kortere løpetid gjør man lånet billigere men terminbeløpene blir høyere.

  • Likviditet

    Likviditet betyr betalingsevne. Se emnet betalingsevne.

  • Markedskurs

    Markedskursen er den kursen som brukes for å sette obligasjonenes kupongrente. Kursen varierer med markedet og går hele tiden opp og ned i forhold til markedet.

  • Mastercard

    Kredittkortet MasterCard ble dannet av en gruppe banker som i 1966 startet Interbank Card Association (ICA). I 1969 overtar de navnet Master Charge og gjør det om til et varemerke, men i 1979 endrer de det til MasterCard. MasterCard er tilgjengeli i mer enn 210 land og territorier. Se også emnet kredittkort.

    Linker:

  • Månedsavgift

    Månedsavgift er en avgift som man må betale per måned for en vare eller tjeneste. Mange bruker også uttrykket meget fritt og bruker det som et synonym for månedsgebyr.

  • Månedsgebyr

    Månedsgebyr er månedlig gebyr som må betales. Det er mulig at man vil se dette på fakturaer, men fakturagebyr og termingebyr er de mest vanlige uttrykkene. Se ogs emnet gebyr.

  • Merverdiavgift

    Merverdiavgift (mva) er en generell forbruksavgift som blir lagt til varer og tjenester. Merverdiavgiften som legges på varer og tjenester kreves inn av selgeren av varen og som videre må betale merverdiavgiften til staten. Merverdiavgiften legges til sluttsummen etter at selgeren har lagt til sin fortjeneste.

    Næringsdrivende med en årlig omsetning over en minstegrense er pliktige til å registrere seg i merverdiavgiftsregisteret.

    Det er forskjellige nivåer av merverdiavgifter:

    • Den generelle satsen er 25 %
    • Næringsmidler 15 %. Her kommer mesteparten av mat og drikke inn, men det er unntak
      • Alkohol er kalkulert med den generelle satsen
      • Mat som konsumeres på spisesteder og resturanger kalkuleres også med den generelle satsen. Dersom man tar med deg maten ut får å spise den utenfor døra, gjelder det 15%.
    • Person transport, hotellovernattinger og kinobilletter 8 %.
    • Noen varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift:
      • Noen aviser, tidsskrifter og publikasjoner
      • Bøker
      • Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord-Norge
      • Kjøretøy mv. Hovedsakelig kjøretøy med elektrisk fremdrift. Refererer til lovverket for detaljer.
      • Og flere speslielle varer og tjenester. Refererer til lovverket for detaljer.

    For detaljer kan du benytte disse internett linkene:

  • Merverdiavgiftsregisteret

    Merverdiavgiftsregisteret er et statlig register over næringsdrivende som omsetter for mer en 50 000 kroner i avgiftspliktigt salg også kalt for avgiftspliktig omsetning. Når de er registrerte må de følge lover og regler for merverdiavgift.

  • Minibank

    En minibank er en maskin som tillater brukeren å kunne ta ut penger, sjekke saldo, kjøpe ladekort for mobiler og forskjellige andre tjenester. Hvilke tjenester som er tilgjengelig varierer mellom minibankene og hvilke bankkort som benyttes.

    Minibanken identifiserer deg med bankkortet eller kredittkortet og korteiers personlige kode (PIN).

    Norge fikk sin første minibank i 1978.

  • Mobilbank

    Mobilbank er et lite program som kjører på smarttelefoner og tillater brukeren å gjennomføre forskjellige bankoppgaver tilsvarende det som man kan gjøre via nettbank. Via mobilbank programmet kan brukren betale regninger, overføre penger og også rapportere tapte bank- og kredittkort.

  • Modell

    Når uttrykket model blir brukt i denne sammenhengen er det referert til emnet lånemodell.

  • Moms

    Gammelt uttrykk for merverdiavgift, og var en forkortelse for merverdiomsetningsavgift. Se emnet merverdiavgift.

  • Morarente

    Morarente, også kalt for forsinkelsesrente, er renter som blir lagttil når man betaler forsent. Man kan se på morarente som en kompensasjon, straff eller erstattningsrente og er styrt av forsinkelsesloven (Lov om renter ved forsinket betaling m.m) fra 1976 og sist endret i 2013, og du finnerden på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-12-17-100.

    Morarenten er en fast årlig rente som settes av Norges Bank den 1. januar og 1. juli og er basert på styringsrenten pluss minst åtte prosent.

    Morarentene begynner å løpe minst 30 dager etter pengekravet er fremmet/utsendeslsestidspunktet. Det er mulig å beregne morarenten ved å bruke regjenringe.no sin kalkulator for forsinkelsesrente på internettadressen https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/renter/kalkulator-for-forsinkelsesrenten/id475428/.

  • MVA

    MVA er en forkortelse for merverdiavgift. Se emnet merverdiavgift.

  • Næringsdrivende

    Næringsdrivende refererer til privatpersoner og organisasjoner som driver med næringsvirksomhet. Eksempel på næringsdrivende er personer som driver som selvstendig næringsdrivende, bedrifter, firma, foretak og selskaper.

  • Næringsvirksomhet

    Næringsvirksomhet er prosessen med å få et økonomisk resultat eller inntekt. Under denne produseres det varer og/eller tjenester som selges og danner inntekt.

  • Nedbetaling

    Nedbetaling er oppgaven med å betale tilbake gjeld til lånetilbyderen.

  • Nedbetalingsplan

    Nedbetalingsplan er en oversikt over alle betalingene som skal gjennomførest frem til gjelden er tilbakebetalt.

    Nedbetalingsplanen viser betalingsdato, summen som skal betales, hvilken del av summen som utgjør renter og avdrag. Et flott eksempel på en nedbetalingsplan kan du se ved å benytte http://www.laanekalkulator.no og regne ut et eksempellån. Når du har trykket "Regn ut" vises en nedbetalingsplan under.

  • Nedbetalingstid

    Nedbetalingstiden er den tiden som det er avtalt å betale tilbake gjelden på.

  • Nets

    Nets er et dansk-norsk IT-konsern som tilbyder elektroniske betalingsløsninger og løsninger for betalingskort. Nets' startet opp i 1968 og er i dag et selskap med 2 600 ansatte i fem land, med hovedkontor i København i Danmark.

    Nets tilbyr i dag BankID, eFaktura og andre elektroniske betalingsløsninger.

  • Nettbank

    Nettbank er fellesbegrep for banktjenester som bankene tilbyr sine kunder via internett. Via nettbanken tilbyr bankene og andre finansinstitusjoner tjenester som lar kundene:

    • Betale regninger
    • Overføre penger mellom kontoer
    • Kontrollere bank- og kredittkort
    • Rapportere tapte bank- og kredittkort
    • Lånekalkulatorer
    • Søke om lån
    • Handel med
      • Valutta
      • Aksjer
      • Obligasjoner
    • Og mange flere tjenester

    Viktig element med nettbank er sikkerhet, se emnene BankID, sikkerhet og internettsikkerhet.

  • Nettgiro

    Nettgiro er en elektronisk giro hvor betalingen og overføringen gjennomføres på internett. Se også emnet giro.

  • NFC

    NFC er en forkortelse og står for Near Field Communication. RFID er en forkortelse for Radio Frequency IDentification. Dette er teknologier som er utviklet for å overføre informasjon via radio-signaler. Det som gjør teknologien spesiell er at den er delt i to med en aktiv og en passiv del. Den aktive delen er en leser og den passive er senderen. Den passive delen trenger ikke tilgang til strøm eller batterier. Den passive delen mottar radiosignaler fra senderen og gjør disse radiosignalene om til nok strøm slik at de kan sende tilbake informasjonen som er lagret i den.

    Avstanden teknologien virker på varierer alt etter hva som brukes, mens NFC i utgangspunktet er laget for meget korte avstander som 10 cm eller mindre, kan RFID virke over mange meter.

  • Nominell rente

    Nominell rente er den årlige renten som en lånetilbyder tar for å låne ut penger. Nominell rente er bare rentene, ingen ekstra kostnader inkludert, mens effektiv rente forteller deg hva du betaler totalt i renter og her er andre utgifter inkludert i renteberegningen. Se også emnene renter og effektiv rente.

  • Norges Bank

    Norges Bank er Norges sentralbank og ble etablert i 1816. Blir ofte også referert til som sentralbanken. Norges Bank har flere viktige oppgaver blandt dem er:

    • Finansiell stabilitet
    • Oljefondet
    • Forvaltning av statsgjeld
    • Sedler og mynter
    • Lover og regelverk
    • Styringsrenten
    • M.m.
  • Obligasjon

    Obligasjon er et gjeldsbrev at den som utsteder obligasjonen skylder penger til innehaveren av obligasjonen. Obligasjoner gjelder vanligvis fra ett til flere år, og er rentebelagt med en fast rente som kalles kupongrente som tilsvarer markedet på utstedelsestidspunktet også kalt for markedskurs. Det blir betalt renter til innehaveren en til to ganger i året til faste tidspunkt.

  • Oekonomi

    Økonomi er et meget omfattende begrep, men meget forenklet så tar det for seg alt som har med penger. Økonomien tar for seg inntekter, utgifter og hva du har igjen. Et enkelt eksempel er din private økonomi, du har inntekter og utgifter, når du har betalt alle utgiftene dine sitter du igjen med det som du har til rådighet. Hvor sterk økonomi du har måles ofte med det som du har igjen etter at alle utgiftene er trukket fra inntektene, desto høyere positivt tall desto sterkere økonomi, er tallet nær null eller negativt har du en svak økonomi.

  • Organisasjonsnummer

    Et organisasjonsnummer er et unikt identifikasjonsnummer for virksomheter på lik linje med fødsels- og personnummer for privatpersoner. Mer informasjon på Altinn sin hjemmeside på https://www.altinn.no/no/hjelp-til-regelverk/starte-bedrift/for-du-starter/minste/organisasjonsnummer/

  • Overføring

    Overføring brukes for å beskrive flytting av penger fra en konto til en annen konto.

  • Pant

    I denne sammenhengen blir pant brukt for å indikere en sikkerhet i en formuegjenstand slik som eiedom eller eiendeler. Når en lånetaker skaffer seg et lån med en lånetilbyder og det tas pant i en eiendel som stilles som sikkerhet, får lånetakeren også bedre lånevilkår. Dersom lånetakeren ikke kan gjøre oppfor lånet kan lånetilbyderen, som oftest ved hjelp av myndighetene, kreve inndrivelse og tvangssalg av eiendelen for å dekke deler av gjelden som lånetakeren ikke kunne gjøre opp for seg. Se også emnet lån med sikkerhet.

  • Passiva

    Passiva er et økonomisk begrep og refererer til egenkapitalen og gjeld. Du finner ofte passiva tett knyttet opp i mot uttrykket aktiva. Passiva forteller også om bedriftens økonomiske situasjon. Når de snakker om aktiva og passiva er det i forbindelse med bedriftenes økonomiske balanse.

  • Person informasjon

    Person informasjon er selvsagt informasjon om deg. For eksempel ved en søknad om lån er typisk informasjon slik som fødsels- og personnummer, adresse, inntekt, utgifter og gjeld. Se emnet dokumentasjon for mer om hvilken informasjon som ofte blir etterspurt.

  • Personalia

    Annet uttrykk som er det samme som person informasjon.

  • Personalkreditt

    Personalkreditt er kreditt uten sikkerhet og er det motsatte av realkreditt. Se emnene realkreditt og lån uten sikkerhet.

  • Personnummer

    Personnummer er det fem-siffrede delen av fødselsnummret. Se emnet fødselsnummer for mer informasjon.

  • PIN

    PIN er forkortelse for Personlig IdentifikasjonsNummer, men kalles ofte for PIN-kode. PIN er et nummer som brukes for å gi tilgang og fungerer som et enkelt passord og bidrar som en sikkerhet mot at eksempelvis bankkortet eller mobilen blir missbrukt. Vanligvis er dette et fire siffret nummer som betyr at det er 10 000 mulige kombinasjoner, men koden kan være både kortere og lengre. En kortere kode har færre kombinasjoner og blir letter å bryte, mens en lengre kode har flere kombinasjoner og dermed vanskeligere å bryte. PIN blir ofte brukt i forbindelse med bank- og kredittkort, nettbanker, mobiltelefoner, adgangskort, programmer og ved andre forskjellige bruksområder.

    Anbefaling: Ikke bruk enkle tallkombinasjoner som er lette å huske slik som fødselsdatoer, andre merkedatoer, kontonummer og andre nummer som er spesielle for deg. De som har som mål å missbruke din tilgang utfører da en "etterforsking" av deg for å finne ut så mye bakgrunnsinformasjo som dem kan. Dette er alt fra datoer for når du kjøpte din første bil, bursdager til dine familiemedlemmer, katta eller hunden din, finner nummer som du knytter til din hobby eller favorit idrett. Og det er bare opp til fantasien å lete etter slike nummer. Så derfor benytt et nummer som du ikke har en tilknyttning til, og du lærer denne koden etter hvert.

  • Poenger

    Poenger er ofte brukt av kredittkort selskaper. I stedet for å si at du samler opp penger på en konto får du poenger. Poengene kan du senere bruke til å handle varer, betale reiser og i noen tilfeller kan du få dem overført til din bankkonto som penger. Se også emnene kredittkort og fordeler.

  • Points

    Points er det engelske ordet for poenger og brukes mye i norske tekster. Se emnet poenger.

  • Postgiro

    Postgiro er et annet uttrykk for brevgiro. Se emnet brevgiro for mer informasjon.

  • Produkt

    Produkt er en fellesbetegnelse for en vare og/eller tjeneste som en virksomhet tilbyr. Et produkt kan være alt fra en leke til en type lån. Det er vanlig at virksomheten tilbyr mange forskjellige produkter. Lånetilbyderen har ofte flere låneprodukter som billån, båtlån, forbrukslån, boliglån/huslån m.m. Se også emnet lån.

  • Purregebyr

    Purregebyr er et straffebeløp som legges på neste faktura dersom man ikke rekker å betale regningen i tide. Ved en purring får man gjerne en faktura med både termin-/faktura-gebyr og purregebyr, men dette kan variere mellom tilbyderene. En purring blir ofte sendt ut i papir format selv om man har elektronisk faktura, dette for å gjøre det helt klart for kunden at forrige betaling uteble og man må nå betale purringen.

  • Rabatt

    Rabatt har mange betydninger, men her er det i en økonomisk sammeheng og enkelt sagt er det fratrekk på eller avslag på en pris eller verdi.

    I enkelte sammenhenger blir uttrykket rabat missbrukt i den forstand at de mener enn bonus.

  • Rådighet

    Rådighet brukes her for å beskrive hva man har å benytte og er ofte knyttet til likviditet og betalingsevne.

  • Realkreditt

    Realkreditt er lån med pant i eiendeler som eiendom, bil, båt, verdipapirer m.m. Lån uten pantesikkerhet kalles for personalkreditt. Dersom lånetakeren ikke klarer å betale lånet, kan lånetilbyderen drive inn noe av verdiene ved tvangssalg av eiendelen som er stilt som pant, mens med lån uten sikkerhet taper lånetilbyderen det resterende av lånet. Se også emnene lån med sikkerhet og persnalkreditt.

  • Realrente

    Realkreditt er den reelle avkastningen som en fordringshaver får, justert for inflasjon. I beregningen av realrenten er det vanlig å benytte konsumprisindeksen for å juster for inflasjon.

  • Refinansiering

    Refinansiering er et uttrykk for å gjøre endringer på gjelden. Formålet med refinansiering er å gjøre det rimiligere og få bedre betingelser. Eksempel på refinansiering kan være å flytte lån mellom forskjellige lånetilbydere, eller å slå sammen flere mindre og dyre lån til et større og billigere lån.

  • Reiseforsikring

    Reiseforsikring er en forsikring som gir deg en økonomisk sikkerhet mot hendelser og tap på din reise. Typisk vil en reiseforsikring dekke tap og skade av eiendeler, helsemessige utgifter, avbrutt reise, kanseleringer av reise og flere mulige situasjoner. Sjekk hver enkelt reiseforsikring for hva de dekker.

    Forsikringen dekker vanligvis reiser som har en varighet til og med tre måneder, men dette kan variere mellom de forskjellige tilbyderene av reiseforsikringer. I tillegg kan du få dekket reiseforsikringe for flere medreisende, så lenge deres reiser er betalt via kredittkortet.

  • Rente

    Renter er det du må betale for å låne penger. Rentene er hva lånetilbyderen tjener og skal også dekke godtgjørelse for å ta risikoen med å låne ut penger, samt dekke opp for inflasjon og enderinger i markedet. Renten oppgis i prosenter og man snakker om nominell og effektiv rente (se disse emnene for mer informasjon). Det er også snakk om flytende rente og fastrente (se disse emnene for mer informasjon).

  • Rentefradrag

    Rentefradrag er gjeldsrenten som man trekke fra inntekten når man sender inn selvangivelsen. Rentefradrag gjør at det blir mindre å betale i skatt til staten.

  • Rentefri

    Rentefri, rentefritt, rentefri periode og rentefrihet er alle ord som blir brukt for å fortelle deg at du slipper å betale renter. Vanligvis snakker vi om at man kan få rentefrihet for hele eller deler av perioden som man låner pengene for.

  • Renters rente

    Renters rente er renter på rentene. Når du har et innskudd eller et lån blir det beregnet renter av summen og de rentene blir lagt til denne opprinnelige summen. Ved neste beregning av renter blir det gjort av den nye summen som nå inkluderer forrige renteberegning. Eksempel der man har 10 000 kroner på en sparekonto og får 5% blir det etter ett år til 500 kroner som blir lagt til sparekontoen. Neste år blir det beregnet prosenter av 10 500 kroner som blir til 525 kroner og summen på kontoen nå er 11 025 kroner.

    Og på samme viset blir lånet større dersom man ikke betaler renter og avdrag. Hvis du betaler bare renter forhindrer du at lånet stiger. Se også emnet avdragsfrihet.

  • Renteutgifter

    Renteutgifter beskriver den delen som går med til å betale rentene på gjelden. Enkelt sagt er dette summen av rentene som blir betalt.

  • Restgjeld

    Restgjelden er den gjelden man har på et spesifikt tidspunkt. Nedbetalingsplanen viser restgjelden basert på innbetalingstidspunktene som er listet opp i den.

  • Rettigheter

    I denne sammenhengen refererer rettigheter til de rettene som privat personer og virksomhetene har. Disse rettighetene er for det meste regulert av lover og regler, men virksomhetene kan også gi sine kunder rettigheter som går utover lover og regler.

  • Risiko

    For det meste brukes risiko for å beskrive mulig negative hendelser. I økonomisk sammenheng henspeiler risikoen den faren det er for å tape penger ved forskjellige typer hendelser slik som endringer i markedet, tap av eiendeler og i hverste fall også tap av menneskeliv. En virksomhet må evaluere mulige risikoer og kalkulere hva det kan koste dem, hvor ofte de kan inntreffe og ta høyde for dette.

  • Søkemotor

    I denne sammenhengen refereres søkemotor til internett tjenester som lar deg finne de beste lånene og kredittkortene som passer for deg. Eksempelvis kan du bruke MONEYBANKER for å finne de beste lånene.

  • Søknad

    Uttrykket søknad er omfattende siden det finnes mange typer søknader, men her gjelder søknader om lån og kredittkort. Søknaden er enten i papirformat eller elektronisk og du bidrar med informasjon og dokumentasjon som finansinstitusjonen trenger får å behandle søknaden om lån eller kredittkort. Se også emnet dokumentasjon for mer informasjon.

  • Selskap

    I denne sammenhengen refereres selskap til det samme som en bedrift eller virksomhet. Se emnet virksomhet for mer informasjon.

  • Selvangivelse

    Selvangivelse er informasjon som du må oppgi til skattemyndighetene for at de kan beregne hva du skal betale i skatter og avgifter. Selvangivelsen inneholder informasjon om inntekter, utgifter, formue og gjeld. Skjemaet er for det meste nå i elektronisk format, men i enkelte tilfeller er det fortsatt et papirskjema som må fylles ut. Selvangivelsen er delvis ferdig utfylt og er basert på informasjon som skattemyndighetene har fra før og informasjon som de får fra finansinstitusjoner og arbeidsgivere. Du må eventuellt korrigere, fjerne og legge til informasjon før du bekrefter selvangivelsen.

    Siden vi betaler inn skatt hele året, vil beregningen av selvangivelsen fortelle om du vil få tilbakebetalt eller om du må betale inn mer skatt.

  • Selvstendig næringsdrivende

    Selvstendig næringsdrivende refereres til en privatperson som driver en næringsvirksomhet. Se også emnene næringsdrivende og næringsvirksomhet.

  • Serielån

    Serielån er en lånemodell hvor man betaler tilbake høyere sum i begynnelse og gradvis mindre hver termin til lånet er tilbakebetalt. Ved serielån betaler man like mye avdrag hver måned, mens rentene er høye og avtar etterhvert som tiden går.

    Serielån er lite brukt, det mest vanlig er annuitetslån.

    Forklaring til figur: Høyden er summen som du betaler på et gitt tidspunkt. Lengden er tiden det tar å betale lånet. For hvert punkt du velger på lengde aksen tilsvarer det en termin. Så når du velger et punkt tidlig på linjen er høyden/summen å betale høy siden rentene som betales er høye. Et punkt på slutten av linjen viser at høyden/summen å betale er lavere siden renten er lav og summen som må betales hovedsaklig utgjør kun avdrag. Se også emnene lån, lånemodell og annuitetslån.

  • Signering

    Når du signer en kontrakt eller et gjeldsbrev bekrefter du at du inngår en bindende avtale basert på informasjonen som står i kontrakten eller gjeldsbrevet. Signering av kontrakter og gjeldsbrev er juridisk bindende. Det er også mulig å signere elektronisk, og i sammenhengen med lån og kredittkort kontrakter brukes BankID til å signere elektronisk.

  • Sikkerhet

    Sikkerhet er et meget omfattende emnet og med sikkerhet menes tiltak som benyttes for å unngå uønskede situasjoner som missbruk og svindel. I denne sammenhengen er det flere punkt som tar for seg sikkerhet:

    • Lån med sikkerhet som er et eget emne som du kan se for å få mer informasjon.
    • Elektronisk sikkerhet, slik som sikring av datamaskinen og internettsikkerhet. Du kan lese om begge emnene under enmet internettsikkerhet.
    • Finansinstitusjonene ser også på sikkerhet i forbindelse med hvor de plasserer sine penger. Ved kjøp av aksjer og obligasjoner har de forskjellig sikkerhetsgrad. Når de har en høy sikkerhetsgrad er finansinstitusjonene sikkret mot at de skal tape pengene, men de har også en meget sakte vekst/økning i verdi, mens med lav sikkerhet vil investeringene vokser raskt/øker i verdi raskt, men det er større fare for at investeringen kan gå tapt.
  • Skatteetaten

    Skatteetaten er en statlig etat som tar for seg følgende oppgaver:

    • folkeregistrering
    • fastsettelse og innkreving av
      • skatt
      • arveavgift
      • merverdiavgift
    • særavgifter og merverdiavgift ved innførsel av varer
  • Skatteoppgjør

    Skatteoppgjøre er svaret som du får fra skatteetaten når de er ferdig med behandlingen av selvangivelsen din. Skatteoppgjøret inneholder summert informasjon fra selvangivelsen og forteller hvor mye inntekter, utgifter m.m. du hadde for det gjeldende året. Den forteller også om du får penger tilbake eller om du er nødt til å betale. Se også emnet selvangivelse.

  • Sperring

    Ved sperring gjør du det slik at det som er sperret ikke kan brukes, og man bruker sperring når det er fare for at noe kan missbrukes. Dersom du blir frastjålet eller mister et bankkort eller kredittkort kan du få finansinstitusjonen til å sperre kortene slik at hvis de blir missbrukt vil ikke du bli skadelidende.

    Finansinstitusjonene og du som kunde kan utføre en sperring. Mest vanlig er å sperre bankkort og kredittkort, men det er også mulig at kontoer, nettbank og mobilbank kan bli sperret.

  • Spesifiserte cashback

    En type cashback som tilbys av enkelte kredittkort tilbydere. Cashback av denne typen har spesifisert seg på en eller flere katregorier, slik som klær og sko, bensin, reiser, dagligvarer og flere typer kategorier. Disse kortene gir ofte mer prosenter tilbake, men det viktig at utsalgsstedet er rett kategorisert hos kort selskapet for at du skal få prosentene. Se emnet cashback for en beskrivelse.

  • Studentlån

    Studentlån er et låneprodukt som noen lånetilbydere tilbyr til studenter. Dette er et kortsiktig lån og er en form for forbrukslån. Lånet er ment å gi studentene penger som de kan benytte i forbindelse med studie eller eksempelvis i sommerferien for å kunne ha dekning for sine utgifter.

  • Studielån

    Studielån er en type lån som Statens lånekasse tilbyr studenter og gis kun i forbindelse med utdanning. Studielån er ikke det samme som studentlån.

  • Styringsrente

    Styringsrenten er renten som bankene må forholde seg til når de låner eller setter inn penger i Norges Bank. Det er Norges Bank som setter denne renten basert på det norske og det internasjonale markedet. Styringsrenten settes cirka hver sjette uke.

    Banker, lånetilbydere og andre finansinstitusjoner justerer sin rente i forhold til styringsrenten.

  • Svindel

    Svindel er et stort kapittel i seg selv, men i denne sammenhengen er det den krimminelle handlingen noen gjøre for å lure til seg/stjele penger. Det finnes mange forskjellige typer svindel som mynt, penger og kredittkort forfalskning og det finnes mange flere varianter av svindel. Svindel kan også brukes i en mer løslig sammenheng der hvor stjålet kredittkort og nettbank tilgang blir brukt for å stjele penger fra personer og bedrifter.

  • Telegiro

    Telegiro er en løsning for å overføre eller betale regningene ved bruk av en telefontjeneste. Å bruke telefongiro fungerer med at man ringer inn til tjenesten, taster inn kontonummeret som man skal betale fra og oppgir en PIN-kode. Videre oppgir man kontonummeret som pengene skal overføres til, beløpet som skal betales eller overføres og eventuelle anden informasjon som kreves. Når brukeren har gjennomført alle stegene blir informasjonen lest opp slik at han eller hun kunne verifisere at det er riktig og så bekrefte giroen. Se også emnet giro.

  • Termin

    Termin kan bety et tidspunkt hvor noe skjer eller avsluttes. Termin er også brukt for å beskrive en bestemt periode, perioden kan være hva den vil alt fra noen dager til flere måneder. Men vanligvis er termin periodene like lange. Eksempel er de som betaler gjelden fire ganger i året, da er termine deres på tre måneder. Eller når man betaler seks ganger i året kan lånetilbydere også benytte en fast dato og kaller det for terminen (også kaldt termindag), slik som den første i annenhver måned.

  • Terminbeløp

    Terminbeløp er et beløp som må betales ved hver termin. Eksempel på dette er fakturagebyr som må betales ved hver faktura. Terminbeløp blir ofte brukt synonymt med termingebyr.

  • Termingebyr

    Termingebyr går ofte under flere synonymer blandt de mest kjente er fakturagebyr og månedsgebyr, men det mest brukte begrepet er termingebyr, siden flere ikke betaler månedlig, men eksempelvis annenhver måned eller fire ganger i året. Å har færre terminer vil gi deg mulighet til å spare litt penger på gebyrene. Månedsgebyr sier seg selv hva det er, mens fakturagebyr skal dekke utgiftene ved å produsere og sende ut fakturaer. Du kan spare penger på gebyrer. Noen lånetilbydere fjernere termingebyrene dersom kundene velger elektroniske versjoner av faktura, som e-post faktura eller eFaktura som kommer direkte inn i nettbanken.

  • Tidsbegrenset cashback

    En type cashback som tilbys av enkelte kredittkort tilbydere. Med tidsbegrenset cashback vil du for eksempel få månedlige tilbud der du får cashback på varer og tjenester i en eller flere spesifisert kategorier, og etter at perioden har utløpt får du et nye tilbud. Denne typen gir en bra prosent tilbake, men det kan være vanskelig å huske på å bruke det i riktig situasjon da det ikke følger ditt vanlige bruksmønster.

  • Tilbakebetaling

    Tilbakebetaling sier seg selv. Det er jobben med å tilbakebetale en gjeld. Ofte også brukt synonymt med nedbetaling.

  • Tilbakebetalingsbeløpet

    Tilbakebetalingsbeløpet er det totale beløpet som skal tilbakebetales ved forfall. Hvis du eksempelvis har et lån på 480 000 kroner og summen av renter og gebyrer utgjør 120 000 kroner blir tilbakebetalingsbeløpet 600 000 kroner.

  • Tilbud

    Tilbud har flere betydninger men her ser vi på tilbud som et løfte fra en part til en annen part. Som for eksempel et tilbud på et lån er et løfte fra lånetilbyderen til lånetakeren, om at vedkommende får lånet og det forteller lånetakere hva det koster og hvor lenge det vil ta å betale tilbake lånet.

  • Tilbyder

    Tilbyder er en virksomhet som tilbyr en vare og/eller tjeneste til en kunde. I denne sammenhengen er det mest brukt om lånetilbydere og kredittkorttilbydere. Les mer om tilbyder under enmene lånetilbyder og kredittkorttilbyder.

  • Tinglysing

    Tinglysing er en offentlig registrering av avtaler, her er en beskrivelsen av tinglysing som er sitert fra no.wikipedia.org med en liten omgjøring av teksten.

    "Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår:

    • Kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom)
    • Pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom)
    • Fast eiendom
    • Visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner
    • Ektepakter
    • Offentlige myndigheters vedtak som gjelder fast eiendom
    • Utleggsforretninger (vedtak om pant til sikkerhet for gjeld til en offentlig myndighet)"

    Hvis det tas pant i eiendom eller ved kjøp av eiendom skal dette tinglyses, og det kommer i tillegg et gebyr.

  • Tinglysingsavgift

    Tinglysningsavgift eller tinglysningsgebyr er en avgift som må betales dersom en avtale skal tinglyses. 

    Per 2015 er avgiftene/gebyrene for boliglån/eiendomslån som følger:

    • Statens tinglysingsgebyr er kroner 525,-
    • Statens tinglysingsgebyr v/refinansiering er kroner200,-
    • Statens tinglysingsgebyr v/ borettslagsandel er kroner 430,-

    Se også emnet tinglysing.

  • Transaksjon

    I denne sammenhengen er betydningen av en transaksjon hovedsaklig det samme som å gjennomføre en handel mellom to parter der den ene parten betaler for en vare eller tjeneste. Videre brukes også transaksjon om å overføre penger fra et sted til et annet ved bruk av forskjellige transaksjonsmiddler. Transaksjonsmiddler er blant annet fysiske penger, giroer, sjekker og elektronisk overføring av penger.

  • Trygd

    Trygd er en økonomisk støtte fra staten og det finnes flere trydeytelser, men det er hovedsaklig disse som blir sett på når man søker om lån og kredittkort:

    • Alderstrygd eller alderspensjon, er en ytelse til personer som oppnådd en viss alder.
    • Uføretrygd, for personer som ikke er i stand til å kunne utføre arbeid.

    Se også emnet inntekt.

  • Uforpliktende lånetilbud

    Alle tilbud er uforpliktende og har en tidsfrist for å svare på tilbudet. Når det ikke har kommet inn et svar på tilbudet frafaller tilbudet og den som fikk tilbudet er ikke forpliktet til å betale noe. Les også emnet lånetilbud.

  • Utbetaling

    Utbetaling blir brukt for å beskrive at du får penger overført på din konto, og i denne sammenhengen refereres det til lånetilbyder som overfører pengene for et lån som du har fått innvilget.

  • Utgifter

    En utgift er et pengebeløp man er forpliktet til å betale, mens utgifter refererer til flere regninger og pengebeløp. Det er vanlig å katigorisere utgifter som samler dem under forskjellige emner. Eksempelvis kan du gruppere klær og sko sammen som en utgiftsgruppe, hus og vedlikehold, bilutgifter og mange flere. Typisk vil du kunne se forskjellige regninger under hver gruppe, som ved bilutgifter har du drifstoff, reperasjon, forsikring, veiavgift m.m.

  • Varer og tjenester

    Varer og tjenester er et uttrykk som du vil finne i et uttall av tekster på trykk og på internett. Det er en felles betegnelse for å fortelle at en virksomhet selger deg enten en eller flere varer og/eller en eller flere tjenester.

    En varer er en konkret gjennstand og meget forenklet kan vi ofte dele det i to hovedtyper: bruksgjenstand som har en funksjon og en pyntegjenstand som brukes til å dekorere med, men det finnes varer som er en kombinasjon av begge typene. Det er også ofte snakk om at en vare har en kvalitet, og med det menes vanligvis at varen har en hvis robusthet og varighet.

    En tjeneste er immateriell eller abstrakt, det er ikke en fysisk ting men det kan være et arbeid som en bedrift utfører for deg, men det produseres ingen gjenstand. Et eksempel kan være teorikurs, selv om boken er en fysisk gjenstand, vil tjenesten være selve læringsprosessen hvor det er forklaringene som instruktøren gir som anses som en tjeneste siden det er kunnskap i immateriell form.

  • Variabel rente

    Variabel rente er et uttrykk som du kan oppleve i enkelte situasjoner, men dette er det samme som flytende rente. Les emnet flytende rente for mer informasjon.

  • Verdipapir

    Et verdipapir er det dokument som representerer en verdi eller et pengekrav. Typiske verdipapirer er gjeldsbrev, aksjer og obligasjoner, og alle representerer en verdi. Et gjeldsbrev er et verdipapir som sier at du skylder et bestemt pengebeløp, mens en aksje sier at du har kjøpt og eier en andel i for eksempel et firma.

  • Virkedag

    En virkedag er en dag hvor det kan utføres arbeid, vanligvis er det hverdager. Helg, fridager og helligdager er ikke virkedager. Det mest vanlige er at det er fem virkedager i en uke, med unntak dersom det kommer inn helligdager og fridager, slik som jul, påske, 17 mai og flere.

  • Virksomhet

    En virksomhet kan være en person eller organisasjon som produserer varer og/eller tjenester. Det er to hovedtyper av virksomheter:

    • Privat virksomhet driver forrettning og gjør dette får å tjene penger også kalt for komersielle virksomheten. Det er også private virksomheter som er ikke-kommersielle og gjør det av ideelle grunner og finansieres ved at de ofte får støtte fra statne og fra sine medlemmer.
    • Offentlige virksomheter kan også drives som forrettninger for å tjene penger men er eid av de offfentlige, men det offentlige har også ikke-kommersielle virksomheter for å bidra med en ytelse til sine innbyggere og finansieres via støtte, gebyr og avgifter.
  • Visa

    Visa ble etablert på 1970 tallet og er per i dag tilgjengelig over hele verden.

    Visa er både debetkort og kredittkort. Debetkortet er det samme som ditt vanlige bankkort hvor du må ha penger på konto for å kunne bruke det. Dersom banken eller korttilbyderen din har gitt deg en kredittgrense på den kontoen, fungerer Visa også som kredittkort.

    Den mest vanlige bruken av Visa er når du handler forskjellige varer å tjenester på internett, og må skrive inn det lange nummeret som er trykket på kortet.

    Linker: