Utgifter til ny bolig

De fleste tenker umiddelbart bare på kjøpsprisen, når de skal kjøpe ny bolig, men det er mange utgifter når du skal kjøpe bolig for første gang, eller bytte bolig. Det er viktig å få med alle utgifter i budsjettet ditt, slik at du ikke får en skikkelig økonomisk smell. Her ser du de viktigste utgiftene du bør huske utover selve boliglånet.

Avgifter ved boligkjøp

Når du kjøper ny bolig skal du betale en rekke avgifter til stat og kommune. Dette bør megler også opplyse deg om. Banken, der du tar hus lån, vil vanligvis også rådig deg om avgifter, og minne deg om at de skal settes på budsjettet til huskjøpet. Alt etter hvilken boform du kjøper deg inn i, er det forskjell på hvilke avgifter du må betale. De fleste kjøper selveierhus, som også har den høyeste andelen av avgifter.

Både ved kjøp av selveierbolig og andelsboliger må du betale Grunnboksavgift eller tinglysningavgift. Begge navn dekker over å få tinglyst dokumentene fra boligkjøpet ditt i Grunnboken. Det er en betaling for stadfesting av eiendomsretten din, hvor boligskjøtet skal tinglyses i Grunnboken, når du kjøper boligen din. Grunnboken er et offentlig register, hvor boligeiere registreres. Her blir også belåningsgrad og andre økonomiske heftelser registrert. Alle kan få innsikt i Grunnboken mot betaling av et gebyr. Du finner også informasjon om hjemler, feste- og leieavtaler og mye annet , som kan være bra å vite når du kjøper bolig. All informasjonen finnes på Grunnbokens nettsted, og du finner aktuelle priser hos Kartverket.

Skal du kjøpe selveierbolig må du også betale dokumentavgift. Det slipper du for, om du skal kjøpe andelsbolig. Dokumentavgiften er en særavgift til statskassen på 2,5% av boligens verdi. Det er en avgift for tinglysning av grunnbokshjemmel av boligen. Dette er en viktig avgift å huske på, siden 2,5% av prisen på de fleste boliger oftest blir et ganske høyt beløp. Kjøper du bolig for 2 millioner kroner blir dokumentavgiften da 50.000 kroner. Du kan bli fritatt for å betale dokumentavgift ved en rekke særtilfeller, eksempelvis ved skilsmisse og samlivsbrudd, ektefelles død og i en del arveforhold, hvor salg av boligen foregår innenfor familien. Du kan se alle unntakene på Kartverkets nettside.

Utgifter til salg av eksisterende bolig

Skal du bytte bolig har du også utgifter til salg av dine gamle bolig. Kanskje må du pusse opp - enten male om vegger, slik at boligen fremstår flott, eller muligens er det større oppussingssprosjekter på gang. Da skal du huske å trekke det fra ditt beregnede overskudd ved boligsalg.

Selger du bolig før du kjøper ny, skal du også betale meglersalær. Salæret varierer med meglerfirmaet du bruker, og det lønner seg å sjekke hva salæret er, hvilken service meglerhuset tilbyr, og hvor godt omdømme de har. Du har krav på å få vite hvordan salær beregnes, hva som inngår, og hvor mye du skal betale i salær. Mye av dette finner du på nettet på meglerkontorenes nettsider.

Du kan også prute på prisen hos megleren, og trenger ikke å ta utgangsprisen de opplyser. Det er størst sannsynlighet for å få nedslag i salærpris, hvis du kjøper bolig i større byer med mye konkurranse. Skal du kjøpe ny bolig, er dette også godt argument for å få rabatt hos megleren.

Du kan også kjøpe og selge hus uten bruk av megler, men skal da selv sørge for en del mere dokumenthåndtering, ordne med takstmann osv. Det kan gå helt greit, særlig hvis du har mulighet for å søke hjelp hos erfarne huseiere, og er nøye med å ha kontroll å på alle dokumenter. Det kan også bli en komplisert affære om du aldri har kjøpt eller solgt bolig utenom megler før. Det er viktig at du har kontroll på alle papirer, og får tinglyst papirer og sjekket boligstand på rett vis med takstmann, så du slipper ubehagelige overraskelse. Vurdere du å spare meglersalæret, må du overveie om du er synes det er realistisk å ta på deg den jobben selv.

Selger du bolig, må du kje betale skatt. Gevinst ved økt markedsverdi av boligen kan bli en større utgift, men er som oftest bare relevant om du selger boligen mindre ett år etter kjøp, eller ikke har hatt bopel i boligen. Dette er for å forhindre eiendomspekulasjon. Gevinsten ved boligsalg finner du ved å legge sammen summen for boligsalg minus din kjøpspris minus utgifter i forbindelse med kjøp og salg minus utgifter til oppgradering av boligens standard. Du skal dokumentere utgiftene dine for å kunne trekke dem fra gevinst, så det er viktig å spare kvitteringer.

 Du kan lese mere på skatteetatens nettside.

Kommunale avgifter

Utover avgifter stil staten, må du også betale kommunale avgifter på boligen din. Kommunale avgifter er vanligvis opplyst på boligannonsen per år. De varierer etter hvilken kommune du bor, så du bør alltid sjekke hvilke avgifter, og hvor høye de er, der du ønsker å kjøpe bolig. Dette finner du under kommuneportalen (vanligvis kommunenavn.kommune.no, for eksempel bergen.kommune.no). Der finner du også henvisninger til hjelp, hvis du trenger det.  Du betaler for vann, avløp, feiing/snømåking, og renovasjon. Kjøper du en andelsboligform, er kommunalavgiftene ofte inkludert i fellesavgiftene. Det skal være opplyst i boligannonse, hos megler, og i papirene du får fra sameie.

Skatt av bolig og tomt

Eier du bolig, er det å regne som formue, og derfor må du betale skatt av boligen din. Til gjengjeld kan du trekke fra renteutgifter til boliglånet ditt. Du kan beregne skatteutgiftene til boligen din på skatteetatens nettside. Dette kalles ligningsverdien og er en taksering av boligen din sin verdi basert på størrelse, beliggenhet, din eierandel og bruksområde. Driver du for eksempel næring fra boligen din, kan det påvirke skatten. Det er også skille mellom primær- og sekundærbolig, det vil si mellom bolig, der du bor fast og har registrert adresse på, og andre eiendommer, for eksempel fritidshus, eller utleieleiligheter. Ligningsverdien er grunnlaget for skattetrekket på boligen din, derfor er det viktig å sikre seg at den stemmer. Maksimalgrensen av ligningsverdien ligger på 30% av omsetningsverdien ved primærbolig. Ved sekundærbolig ligger den mellom 72% og 84%. Det er bare deg selv, som sjekker om ligningsverdien ligger under maksimalgrensen. Denne reglen er ukjent av mange huseiere, samtidig som skatteetaten undersøker ikke dette. Har du mistanke om at ligningsverdien din er for høy, bør du klage til ligningskontoret. Da skal du sende inn dokumentasjon på boligens markedsverdi. Det kan du få hos en megler eller takstmann. Boligskatt og renteutgifter skal begge to opplyses i selvangivelsen din.

Forsikringer

Det er veldig lurt å forsikre huset ditt. Du kan ha både innbo/løsøreforsikring, altså forsikring av møbler, klær, og andre eiendeler i hjemmet ditt, og forsikring av huset ved flom, brann, innbrudd og liknende. Det er lurest å ha begge deler, med mindre du virkelig ikke eier løsøre av verdi – og det gjør de fleste av oss i realiteten. Du får forskjellige løsninger hos forskjellige selskaper. Ofte kan du få forsikring hos banken du tar huslån hos. Det kan lønne seg, særlig hvis det er en del av en pakkeløsning som gir deg bedre kundevilkår, men du må alltid sjekke markedsprisene og hvilke forsikringer du reelt har behov for. Kjøper du leilighet eller andelsboligform, er det ofte en felles forsikring med i fellesutgifter og da trenger du kanskje ikke samme dekningsgrad som ved enebolig. Du er ikke garantert billigste pris, selv om det er en pakkeløsning med kundefordeler. Ofte kan fagforeningsmedlemmer få billigere forsikringer. Sjekk med faget ditt.

Hos Finansportalen.no kan du lese om hva en boligforsikring bør dekke, og sammenligne priser ut fra ditt behov og din bolig.

I hovedtrekk skal en forsikring dekke slik at du har grunnlegende trygghetsnivå. De vesentlige behov er generelt utformet, og du trenger sjeldent en forsikring som dekker absolutt alt mellom himmel og jord.

Du skal sjekke hvilke områder som dekkes i en forsikring, og til hvilke summer. Det vil si at du skal undersøke om forsikringen dekker i forhold til mulige, sannsynlige skader, for eksempel brann, flom, storm, innbrudd osv., og hvor store skadebeløp som dekkes av forsikringen. Du kan ikke forsikre bolig eller innbo for mere enn den aktuelle markedsverdi. Når du velger selskap, skal du lese gjennom forsikringsvilkårene deres og sikre deg at de dekker, der du trenger det.

Alle småsakene

De fleste setter av penger til å renovere huset ved kjøp, med mindre man kjøper nybygg klar til innflytting. Har du misstanke om at det er behov for større renoveringer, er det lurt å få en vurdering fra fagmann på renoveringsomkostningene, slik at det kan bli avspeilet i boligens pris, og ikke kommer som en overraskelse etter kjøp. Takstmanne skal lage en utførlig boligrapport ved taksering av boliger, som du har krav på å se.

Likevel er det lurt å sette av penger til løpende renovering, både mindre innvendige renovering, så som å male, og større oppgaver, der du kanskje må bytte deler av taket etter stormvær eller foreta strukturreparasjoners. Her kan du oppleve feil med tiden, selv om alt fungerer bra ved kjøp, og da er det viktig å ha penge til å foreta renovering. Mange boliger har uoppdagede feil, og en stor del av disse oppdages ikke før flere år etter kjøp.

Kanskje skal du også betale for snømåking, eller er med i et veilag, der det finnes fellesarealer,som dere sammen har utgifter til. Det skal være opplyst i annonsen og hos megler, og selv om det sjelden er store utgifter, er det greit å ha med i budsjettet likevel.