I det store utvalget av kredittkort og lett tilgjengelig forbrukslån skal det ikke så mange tastetrykk til før man har litt ekstra penger på kontoen. Ved fornuftig bruk gir dette mange gode, økonomiske muligheter, men dessverre er det også mange som kanskje tar seg litt vann over hodet, og blir litt for ivrige på forbruksfronten.

Forbrukslån og kredittkort er morsomme til man plutselig står i en situasjon der man ikke har kapasitet til å betale regningen. Nordmenn har nådd rekordhøye tall for inkassogjeld, og den mest utsatte gruppen er unge mellom 18 og 25 år (Nettavisen, 2016), som ofte har en ustabil økonomi og ingen garanti for lånet. Usikrede forbrukslån er som sagt bare noen tastetrykk unna, og forbruksfinansiering har økt de siste årene. Problemene oppstår ofte når rentene øker, og nedbetalingene blir høyere enn hva man har regnet ut at man mulighet til å betale. Når man ikke kan betale regningen løper rentene fort opp i høye beløp, og havner man i en situasjon der gjelden blir høyere og høyere og vanskeligere og vanskeligere å få kontroll over. Selv om inkassotallene er høyest for unge forbrukere, er dette ikke den eneste gruppen som nedprioriterer å betale tilbake forbrukslånet. Har man for eksempel allerede et boliglån og renten økes, vil de fleste prioritere å betale på dette først, men blir det økonomiske overskuddet mindre, og forbruksgjelden stående. Man skal alltid vurdere om sin egen økonomi kan tåle en renteøkning før man låner penger, og tilpasse lånebeløpet etter hva man i alle tilfeller har mulighet til å betjene.

Har du havnet i økonomiske utfordringer er det flere ting du kan foreta deg. Først og fremst bør du revurdere forbruket ditt, og stramme det ned til kun det du virkelig trenger. I mange tilfeller vil dette allerede gjøre det lettere å betjene lånet, hvis ikke kan du ta kontakt med dem du skylder penger, og se om dere i fellesskap kan komme fremt til en løsning. Ofte vil du kunne få en tilpasset nedbetalingsplan, eller selv noen avdragsfrie perioder. De fleste finansieringsselskaper er villige til å tilby noen endringer som vil gjøre lånet mer overkommelig for deg, men husk at jo lengre du venter, jo mindre blir tilpasningsviljen, og dess høyere blir gebyrene for betalingspåminnelser, ekstra renter og inkassogebyr. Finner du ikke ut av det på egenhånd kan du ringe NAVs Økonomirådstelefon på 800GJELD (80045353), hvor du kan få råd og veiledning til å få hodet over vannet igjen. Her kan du også være anonym om du ønsker det. Har du havnet i en situasjon du virkelig ikke klarer å få kontroll over kan du få en gjeldsordning i din kommune. Gitt at du har forsøkt alle andre alternativ, kan en gjeldsordning være et hjelpeapparat for å få tilbake kontrollen over økonomien.

De fleste klarer godt å balansere økonomien med forbrukslånet eller kredittkortet, men man skal være klar over at gjeld kan vokse langt raskere enn man hadde sett for seg. Før du tar opp et forbrukslån skal du altså ha god nok oversikt over din private økonomi til å vite at den er stabil nok til å betjene et lån, også dersom det blir endringer i renter og nedbetalingsbeløp.

 

KILDER:

Brakstad, Tommy H.S. (2016). Nordmenn har rekordhøy inkassogjeld. Nettavisen, februar 2016, hentet fra http://www.nettavisen.no/na24/nordmenn-har-rekordhy-inkassogjeld/3423193993.html

Forbrukerrådet: http://www.forbrukerradet.no/forside/okonomi-og-betaling/betalingsproblemer-2/

Gjeldsordning: https://www.regjeringen.no/contentassets/fd24920f11184717990bc8d4c02397ed/bld_gjeldsbrosjyre_web.pdf